Kyber-lektor med publiseringsproblemer

Lærerne må innhente tillatelse fra foreldrene hvis de skal legge elevenes bilder med navn ut på Internett. Ansatte kan også nekte arbeidsgivere å legge ut bilder på nett.

Frykten for pedofile på nett har ofte overskygget de mulighetene mange familier har til å bruke Internett som et kommunikasjonsverktøy. Nå gir Datatilsynet foreldre med frykt for barneforfølgelse en hjemmel i norsk lov som de kan slå i bordet med overfor uvitende lærere.

Utgangspunktet er at bilder av elever med navn faktisk utgjør et personregister i Datatilsynets og lovgivernes øyne.

Informasjonssjef Hege Njaa Rygh i Datatilsynet sier til digi.no at de får mange henvendelser fra foreldre og lærere som lurer på regelverket ved utlegging av bilder av elevene på web.

Hun opplyser at dersom man legger ut bilder av hver enkelt elev eller gruppebilder med navn av hver enkelt person, må man innhente samtykke fra eleven selv eller de foresatte dersom eleven er mindreårig.

- Dette er ikke noen ny bestemmelse. Dersom klassen ønsker å publisere et gruppebilde uten navnangivelse, faller det utenfor personregisterlovens virkeområde. Det er uansett naturlig at skoleklassens klasseforstander spør elevene eller deres foresatte om bilder uten navne om dette er i orden å publisere. Dette er vår anbefaling, sier Rygh.

Hun opplyser at bestemmelsen om forhåndsgodkjenning også gjelder på norske arbeidsplasser. Det innebærer at enhver ansatt i norske bedrifter kan nekte bedriften å legge ut portrett av seg selv hvis personene er identifisert med navn.

For aviser og blader som tar et bilde av en skoleklasse eller ansatte i en bedrift og legger den ut på sin lokale nettutgave er det greit.

- Dag- og ukepresse er unntatt konsesjonsplikten. De må likevel følge andre lover som Fotoloven og retningslinjer som Vær varsom-plakaten, sier hun til digi.no.

Til toppen