Og kanskje får vi kun én boks der vi kan laste ned avisen om morgenen som vi tar med på bussen på den bærbare avisleseren vår mens vi via mobiltelefonen kopler oss opp til datamaskinen på jobben som sender ut e-postmeldinger direkte til kollegaene om at de må se gjennom det vedlagte dokumentet som skal behandles på formiddagsmøtet klokken 11 , en bildetelefonkonferanse blant de 17 europeiske kontorene der det skal behandles hvilket lønnsnivå nyansatte skal få i euro.
Men fortsatt har vi til gode å se konkrete resultater i massemarkedet av det som egentlig er i ferd med å skje.
Les:VodafoneMannesmannMCI WorldcomSprint
Etter meldingen føk både AOLs og Time Warners aksjekurser i været, noe som gjorde førte til en hyggelig mandag for investorene på teknologibørsen Nasdaq.
Et kort regnestykke gjengitt på CNN viser at om man kjøpte AOL-aksjer for 1.000 dollar i 1995 ville man få 90.000 dollar for dem i dag.
Til sammenlikning er verdens største medieselskap, Time Warner, en dverg når det gjelder børsverdi med i underkant av 120 milliarder dollar. Oppsiktsvekkende nok (og illustrerende for de nye tidene) blir det AOL som sitter i førersetet i selskapet som får navnet AOL Time Warner Inc. med 55 prosent av aksjene. På New York Stock Exchange blir børssignaturen kun "AOL".
Det betyr at verdens største onlineselskap har en større pondus enn verdens største medieselskap.
Til sammen får det fusjonerte selskapet 80.000 ansatte og en årlig inntekt på 140 milliarder dollar, med en samlet markedsverdi som er estimert til 350 milliarder dollar.
Men det mest interessante med fusjonen er de enorme massene som smelter sammen i handelen: AOL har etter flere oppkjøp klart å skaffe seg 22 millioner internettabonnenter. Time Warner, som blant annet eier kabelkanalen CNN, har til sammen over 120 millioner abonnenter gjennom sine medievirksomheter.
Det lukter interaktiv TV lang vei. Endelig!
Det blir snakk om at et anseelig antall amerikanere som vil få tilgang til et høyhastighetsnettverk via kabel med muligheter for lynkjapp Internett-tilgang.
Man kan se for seg en fremtid med ekstra tekstinformasjon til TV-program via den Elektroniske programguiden, produkter bestilt direkte i forbindelse med programmer, e-post til venner som ser på samme TV-program, direkte respons på spørsmål fra TV-skjermen uten å bruke telefon og diverse former for annen interaktivitet.
Dessuten får avsenderne (les: TV-selskapene) mye bedre kontroll over hvem som faktisk ser på og hva de eventuelt kjøper.
Begge partene har et enormt antall kunder, Time Warner har innholdet og infrastruktur, mens AOL kan øse av sine online-kunnskaper der de har holdt på siden 80-tallet og nå har slått seg sammen med Netscape. Time Warner, har med unntak av CNNs satsing på web, svært lite å vise til på Internett. Blant annet ble samlemerkevaren Pathfinder en dundrende fiasko.
AOL har lenge lekt med tanken om Internett på TV gjennom flere såkalte lanseringer av AOL-TV i konkurranse med Microsofts WebTV. Det har foreløpig ikke ført noe som helst vettugt sted, men kan få fart nå som de slår seg sammen med en aktør som sitter med USAs nest-største kabel-TV tjeneste (13 millioner abonnenter).
Dessuten ligger betal-TV aktøren Home Box Office (HBO) under Time og utgjør (sammen med søsteren Cinemax) 35 millioner abonnenter.
Meldingen om fusjonen faller sammen med at AOL i forrige uke var i Las Vegas og viste fram interaktive TV-tjenester i samarbeid med DirecTV, en satellitt-programtilbyder på det amerikanske markedet, på en elektronikkmesse.
Sammen med Philips har de laget en såkalt set-top-boks for kabel-TV, noe som passer bra i det fremtidige samboerskapet med blant annet nyhetformidleren CNN. Det som er forskjellen fra tidligere blir at de nå faktisk kan fylle distribusjonskanalen med innhold.
Allerede nå er det klart at CNN-nyheter skal distribueres på "AOL Plus", den nye bredbåndstjenesten til AOL som slippes til AOL-medlemmer denne våren
Selskapet har lenge protestert mot at kabelselskapene har vist sterk motvilje til å la internettoperatørene slippe inn på kabelmarkedet med lynraske aksesser. Nå har selskapet altså fulgt det gamle ordtaket "If you can't fight 'em - join 'em!".
Og de første meldingene fra USA synes som om det heller ikke vil være noen juridiske hindringer i veien til tross for den enorme størrelsen. Hovedbegrunnelsen er at de to opererer i ulike sektorer, noe som gjør det vanskelig juridisk sett for konkurransemyndighetene å finne hjemmel til å hindre dem.
Den konvergerende handelen skaper nok hodebry for offentlige "vaktbikkjer" slike som FCC som kommer til å ta en meget grundig titt på markedsforholdene på grunn av kabeleierskapet til Time Warner.
Dermed kan det godt hende at konkurrentene ikke kan regne med myndighetenes hjelp for å stanse den nye giganten. Muligens får Microsoft nye argumenter til rettssaken de er oppe i og kan håpe på at store egoer som Ted Turner og Steve Case kolliderer på styrerommet, men den største konvergensfusjonen i historien bør få herr Bill Gates til å innse at slaget om medieinnhold er tapt - én gang for alle.
Det neste store som ville sjokkere kommunikasjonsverdenen måtte i tilfelle være om verdens største programvareselskap, Microsoft, slo seg sammen med verdens nest-største medieselskap, the Walt Disney Company.
Men jeg kan egentlig ikke se at onkel Skrue vil godta å måtte smelte sammen dollar med en partner som har minst like stor pengebinge som seg selv.
