La konvergensen begynne

År 2000 starter ganske interessant for oss som er opptatt av at gamle skillelinjer ikke er som før: Megafusjonen mellom AOL/Netscape og Time Warner vil kunne gi oss et lite innblikk i hvilken mediefremtid vi egentlig beveger oss inn i.

Konvergens, dette forslitte uttrykk som oversettes med sammensmelting, er noe som mange medieeksperter ynder å slenge ut som bevis for at de faktisk skjønner det som foregår på medieområdet:

" Alle medier vil smelte sammen og etter hvert vil det bli bare én svart boks som vi kan benytte til alt", er gjennomgangsmelodien.

Og kanskje får vi kun én boks der vi kan laste ned avisen om morgenen som vi tar med på bussen på den bærbare avisleseren vår mens vi via mobiltelefonen kopler oss opp til datamaskinen på jobben som sender ut e-postmeldinger direkte til kollegaene om at de må se gjennom det vedlagte dokumentet som skal behandles på formiddagsmøtet klokken 11 , en bildetelefonkonferanse blant de 17 europeiske kontorene der det skal behandles hvilket lønnsnivå nyansatte skal få i euro.

Puuh! - det kan bli ganske slitsomt å bli såpass effektiv.

Men denne smeltede fremtiden er nok et stykke unna ennå.

For fortsatt har ikke nordmenn fått informasjonen på Internett inn i TV-stua - tre år etter at "alle" spådde at TV-en var garantisten for at world wide web skulle bli et massemedium. Nå ser det ut som om trege datamaskiner i det verdensomspennende nettverket er i ferd med å klare brasene på egen hånd.

Så smått har vi begynt å få internettet inn på mobiltelefonen. Av naturlige grunner i kortmeldinger og tekstform, men de nyeste nyhetene fra WAP-området sier at for eksempel at BBC går for bilde og lydtjenester i tillegg.

Det innebærer at telefolket har samtaler med mediefolket som igjen har alliert seg med finansfolkene for å få en inngang til datafolket. Dette er gammelt nytt.

Det innebærer at bedriftsledelser har måttet bry seg om hva IT-avdelingen gjør som igjen må føre samtaler med markedsførerne som må kommunisere med infofolket i bedriften. Dette begynner også å bli gammelt nytt - selv om samtalene mange steder synes å gå tregere enn forventet.

Det innebærer i det hele tatt at konvergensprosessen er i gang, vi er på full fart inn i den digitale økonomien der gamle spilleregler må revitaliseres og moderniseres, og forventningene til det som kommer gjenspeiles i utrolige prisinger på internettselskapet verden over.

Men fortsatt har vi til gode å se konkrete resultater i massemarkedet av det som egentlig er i ferd med å skje.

Fortsatt knitrer avisene godt i håndflatene til støe nordmenn. Fortsatt har tekst-TV flere fete år der TV-selskapene kan skjerme seerne fra det ukjente og skremmende kyberrommet. Fortsatt er det en pine å laste ned lyd og bilde over Internett når du vet at alternativene kunne vært så mye bredere.

Derfor er det et meget hyggelig signal til markedet at verdens største medieselskap (Time Warner) nå braker sammen med America Online (AOL) i den største fusjonen USA noen gang har sett. Ifølge partenes egne anslag får det fusjonerte selskapet en markedsverdi på 350 milliarder dollar - eller ufattelige 2800 milliarder norske kroner. Avtalen mellom de to selskapene går ut på at Time Warners (TW) aksjonærer får halvannen AOL/TW-aksje for hver TW-aksje de eier. Prislappen på rundt 160 milliarder dollar er nesten identisk med det AOL er verdsatt til.
Les:
Til sammenlikning betaler Vodafone 124 milliarder dollar for tyske Mannesmann og MCI Worldcom et sted mellom 113 og 128 milliarder dollar for Sprint i en fusjon som altså innbefatter selskaper fra samme bransje.


Etter meldingen føk både AOLs og Time Warners aksjekurser i været, noe som gjorde førte til en hyggelig mandag for investorene på teknologibørsen Nasdaq.

Et kort regnestykke gjengitt på CNN viser at om man kjøpte AOL-aksjer for 1.000 dollar i 1995 ville man få 90.000 dollar for dem i dag.

Til sammenlikning er verdens største medieselskap, Time Warner, en dverg når det gjelder børsverdi med i underkant av 120 milliarder dollar. Oppsiktsvekkende nok (og illustrerende for de nye tidene) blir det AOL som sitter i førersetet i selskapet som får navnet AOL Time Warner Inc. med 55 prosent av aksjene. På New York Stock Exchange blir børssignaturen kun "AOL".

Det betyr at verdens største onlineselskap har en større pondus enn verdens største medieselskap.

Til sammen får det fusjonerte selskapet 80.000 ansatte og en årlig inntekt på 140 milliarder dollar, med en samlet markedsverdi som er estimert til 350 milliarder dollar.

Men det mest interessante med fusjonen er de enorme massene som smelter sammen i handelen: AOL har etter flere oppkjøp klart å skaffe seg 22 millioner internettabonnenter. Time Warner, som blant annet eier kabelkanalen CNN, har til sammen over 120 millioner abonnenter gjennom sine medievirksomheter.

Det lukter interaktiv TV lang vei. Endelig!

Det blir snakk om at et anseelig antall amerikanere som vil få tilgang til et høyhastighetsnettverk via kabel med muligheter for lynkjapp Internett-tilgang.

Man kan se for seg en fremtid med ekstra tekstinformasjon til TV-program via den Elektroniske programguiden, produkter bestilt direkte i forbindelse med programmer, e-post til venner som ser på samme TV-program, direkte respons på spørsmål fra TV-skjermen uten å bruke telefon og diverse former for annen interaktivitet.

Dessuten får avsenderne (les: TV-selskapene) mye bedre kontroll over hvem som faktisk ser på og hva de eventuelt kjøper.

Begge partene har et enormt antall kunder, Time Warner har innholdet og infrastruktur, mens AOL kan øse av sine online-kunnskaper der de har holdt på siden 80-tallet og nå har slått seg sammen med Netscape. Time Warner, har med unntak av CNNs satsing på web, svært lite å vise til på Internett. Blant annet ble samlemerkevaren Pathfinder en dundrende fiasko.

AOL har lenge lekt med tanken om Internett på TV gjennom flere såkalte lanseringer av AOL-TV i konkurranse med Microsofts WebTV. Det har foreløpig ikke ført noe som helst vettugt sted, men kan få fart nå som de slår seg sammen med en aktør som sitter med USAs nest-største kabel-TV tjeneste (13 millioner abonnenter).

Dessuten ligger betal-TV aktøren Home Box Office (HBO) under Time og utgjør (sammen med søsteren Cinemax) 35 millioner abonnenter.

Meldingen om fusjonen faller sammen med at AOL i forrige uke var i Las Vegas og viste fram interaktive TV-tjenester i samarbeid med DirecTV, en satellitt-programtilbyder på det amerikanske markedet, på en elektronikkmesse.

Sammen med Philips har de laget en såkalt set-top-boks for kabel-TV, noe som passer bra i det fremtidige samboerskapet med blant annet nyhetformidleren CNN. Det som er forskjellen fra tidligere blir at de nå faktisk kan fylle distribusjonskanalen med innhold.

Allerede nå er det klart at CNN-nyheter skal distribueres på "AOL Plus", den nye bredbåndstjenesten til AOL som slippes til AOL-medlemmer denne våren

Selskapet har lenge protestert mot at kabelselskapene har vist sterk motvilje til å la internettoperatørene slippe inn på kabelmarkedet med lynraske aksesser. Nå har selskapet altså fulgt det gamle ordtaket "If you can't fight 'em - join 'em!".

Og de første meldingene fra USA synes som om det heller ikke vil være noen juridiske hindringer i veien til tross for den enorme størrelsen. Hovedbegrunnelsen er at de to opererer i ulike sektorer, noe som gjør det vanskelig juridisk sett for konkurransemyndighetene å finne hjemmel til å hindre dem.

Den konvergerende handelen skaper nok hodebry for offentlige "vaktbikkjer" slike som FCC som kommer til å ta en meget grundig titt på markedsforholdene på grunn av kabeleierskapet til Time Warner.

Dermed kan det godt hende at konkurrentene ikke kan regne med myndighetenes hjelp for å stanse den nye giganten. Muligens får Microsoft nye argumenter til rettssaken de er oppe i og kan håpe på at store egoer som Ted Turner og Steve Case kolliderer på styrerommet, men den største konvergensfusjonen i historien bør få herr Bill Gates til å innse at slaget om medieinnhold er tapt - én gang for alle.

Det neste store som ville sjokkere kommunikasjonsverdenen måtte i tilfelle være om verdens største programvareselskap, Microsoft, slo seg sammen med verdens nest-største medieselskap, the Walt Disney Company.

Men jeg kan egentlig ikke se at onkel Skrue vil godta å måtte smelte sammen dollar med en partner som har minst like stor pengebinge som seg selv.

Til toppen