Lærere sliter med IKT-bruk i undervisning

Lærere henger ikke med elevenes bruk av IKT, viser Ulf Skaulis mastergrads-arbeid.

IKT i grunnskolen skal ifølge kunnskapsløftet være en av de fem ferdighetene elever skal mestre på lik linje som lesing, skriving, muntlig framstilling og regning.

Men det hjelper lite med spenstige IKT-mål dersom lærerne ikke klarer å følge med.

Ulf Skauli har tatt mastergrad ved studiet IKT i læring, og vil legge fram sitt arbeid på Høgskolen Stord i Haugesund tirsdag 25. mars.

Skauli er spesialpedagog ved Lerberg skole og kompetansesenter Drammen videregående skole, ved Hokksund i Buskerud.

Hans mål var å undersøke på hvilken måte det å ta i bruk IKT ved et program for produksjon av multimodale tekster, ble tatt i mot på en grunnskole.

Undersøkelsen fokuserer i hovedsak på en enkelt lærers opplevelser og refleksjoner knyttet til dette, og på hans elevers praktiske arbeid med programvaren.

Den læreren som er i hovedfokus i denne undersøkelsen, skulle «gå foran». Han skulle være en spydspiss. Igjennom sin anvendelse av IKT i egne timer, skulle han inspirere, motivere og veilede sine kolleger.

Undersøkelsen finner at hele implementeringen av IKT ved denne skolen var preget av vanskeligheter og utfordringer knyttet til teknologi og valg av teknologiske strategier.

Det kommer klart fram at dette hemmet motivasjonsutvikling og satte implementeringen i en slags «time out posisjon». I undersøkelsen drøftes den langvarige effekten av en slik situasjon, når det gjelder den enkelte lærers vilje og motivasjon til selv å ta IKT i bruk i sin undervisning. Undersøkelsen avdekker hvilke lærere som klarte å «overvinne» den hindring som lå i teknologiske vansker.

Samtidig viser observasjoner og intervju tydelig hvordan elevene har kompetanse og brukeromfang knyttet til bruk av IKT som kommunikasjonsmiddel, langt utover hva deres lærere i hovedsak har.

Undersøkelsen gir et bilde av at en lærer vil kunne ta IKT i bruk i sin undersvisning, selv om teknologiske (fødsels)vansker lager mange hindringer, ved selv å ta ansvar for egen læring, forbedrede seg godt, anvende de ressursene som tross alt fungerer og ved å legge til rette i rammebetingelsene.

Det kommer også fram at IKT er lite synlig i denne skolens hverdag. Samlet sett er IKT sjelden til stede i undervisningen. Det finnes ikke IKT tilgjengelig i det felles rom, og det er ingen presentasjoner eller formidlinger av informasjon eller elevprodukter, til tross for godt utbygd og tilgjengelig infrastruktur.

Undersøkelsen fant at utover den fokuserte lærerens timer, var bruken av IKT episodisk og på en påfallende måte viklet inn i teknologi og kontrollstrukturer, som i verste fall betydde utilgjengelighet for elever, i beste fall avhengighet av lærerkonsesjon for å kunne anvende IKT i skoletiden. Når IKT først ble brukt, var bruken i liten grad relevant for elevenes forhold til IKT.

Det virket som om lærere hadde vansker med å kunne møte den kompetente eleven. I svært liten grad ble elevers kompetanse og IKT produkter, brukt som ressurser i det samlede skoletilbudet.

Til toppen