Lærerne kan sinke den digitale utviklingen

Bare fire måneder før Kunnskapsløftet trer i kraft, har bare to av ti lærere fått tilpasset etterutdanning.

Kunnskapsløftet er den nye lærerformen som skal ruste opp ferdigheter blant annet innen digital kompetanse, i tillegg til skriving, lesing, matematikk og muntlig framstilling.

Ifølge dataplanen fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) skal Norge være blant de beste i verden på digital kompetanse innen fire år.

Men denne planen synes allerede å rakne, ifølge en fersk undersøkelse fra UFD som omfatter 1500 lærere i grunnskolen og videregående skole. Undersøkelsen er utført av Norsk Respons i perioden 16. til 24. mars i år.

Skal planen lykkes, er det først og fremst nødvendig at lærerne kan formidle denne kunnskapen, men de er på ingen måte forberedt.

Selv om lærerformen allerede trer i kraft til høsten, er det foreløpig bare to av ti lærere som hittil har fått nødvendig etterutdanning foran det store Kunnskapsløftet.

Undersøkelsen fra UFD viser at kun 22 prosent av lærerne i grunnskolen og 15 prosent av lærerne i videregående skole, har fått etterutdanning.

    Les også:

Også utbredelsen av PCer og bruk av Internett sakker akterut ifølge ITU Monitors undersøkelse.

20 prosent av elevene i 7. og 9. klasse bruker ikke datamaskin på skolen i det hele tatt.

Og PC-en blir kun brukt til tekstbehandling og enkle søk på Internett.

Til toppen