Egenskaper ved lyset begrenser hvor tett man kan lagre data på optiske medier. Men nå skal forskere i Australia ha greid å omgå fundamental begresning, noe som åpner for optiske lagringsmedier med langt høyere lagringskapasitet enn det som er mulig i dag. (Bilde: Wikipedia (CC BY-SA 2.5))

Lagre en petabyte på en «DVD»

Åpner langt høyere lagringstetthet med doble stråler.

En gruppe forskere ved Swinburne University of Technology i Australia skal ifølge universitetet funnet en metode som gjør det mulig med optisk lagring av data med langt større tetthet enn i dag. Forskerne mener at en optisk plate på størrelse med en DVD vil kunne lagre så mye som én petabyte, altså en million gigabyte.

– Den nye teknikken produserer et brennpunkt som er så stort som en titusendedel av bredden på en menneskehår, noe som gjør det mulig å skrive mer data til platen, forteller direktør for universitetets sentrer for mikrofotonikk, professor Min Gu, i en pressemelding.

Teknikken gjør det mulig med tredimensjonal optisk strålelitografi på ni nanometer. DVD-plater leses med en 650 nanometers laserstråle, mens BD-plater leses med 405 nanometers laser.

Det forskerne har greid, er å finne en vei rundt en fundamental lov som ble oppdaget av den tyske forskeren Ernst Abbe i 1873. Han kom fram til at en lysstråle som er fokusert ved hjelp av en linse, ikke kan ha et brennpunkt som er mindre enn halvparten av bølgelengden.

Gu mener at optisk strålelitografi er den beste tilnærmingen for 3D-tilvirkning i nanometerstørrelsen.

– Men diffraksjonsegenskapene til lys hindrer oss i å oppnå nanometer-oppløsning i optisk strålelitografi med én stråle, forteller han.

Det Gu og hans forskningslag har gjort, er å introdusere enda en stråle i prosessen.

Begge de to strålene må overholde Abbes lov. Så hver for seg kan de ikke lage mindre punkter enn tidligere. Men ved å gi strålene ulike oppgaver, har man likevel greid nettopp dette.

Ved å bruke en punktformet og en smultringformet stråler, har forskerne oppnådd oppnådd optisk lagring av data med langt større tetthet enn det som tidligere har vært mulig.
Ved å bruke en punktformet og en smultringformet stråler, har forskerne oppnådd oppnådd optisk lagring av data med langt større tetthet enn det som tidligere har vært mulig. Bilde: Swinburne University of Technology

Den ene strålen har en rundt form. Den kalles for skrivestrålen og brukes til å aktivere registreringen. Den andre strålen er derimot smultringformet og spiller en anti-registreringsfunksjon, ved at den hindre funksjonen til skrivestrålen.

Når de to strålene overlapper hverandre, vil den «smultringstrålen» oppheve effekten av skrivestrålen, slik at registreringsprosessen begrenses til senteret av skrivestrålen, noe som altså gir et effektivt brennpunkt på ni nanometer. Dermed kan antallet punkter på et optisk lagringsmedium økes kraftig.

En artikkel om forskningen ble publisert av Nature Communications denne uken. Forskerne har også skrevet en mer populærvitenskapelig artikkel om det samme temaet. Den er utgitt av The Conversation.

I hvilken grad optiske lagringsmedier fortsatt noe man ønsker å bruke, er en annen diskusjon.

    Les også:

Til toppen