Langt fram til idealet

Regjeringen har fra Stortingets talerstol gjort det klart at telekonkurransen skal beskyttes, blant annet ved å skjerme Telenor fra å fusjonere med hovedkonkurrenten. Det er imidlertid langt fram til at en får en konkurranse i markedet som ikke diskriminerer nye aktører.

En så tilsynelatende enkel ting som å slippe å legge til et prefiks når en skal ringe via sin hovedleverandør av teletjenester er umulig i dag, så fremt hovedleverandøren ikke er Telenor. Nummerportabilitet, som vil si at du kan ta med deg telefonnummeret ditt til en konkurrent på telemarkedet og bli ny hovedkunde der, blir ifølge planene en realitet ved årtusenskiftet.

Fram til da må alle teleoperatører unntatt Telenor, regne med å lære sine nye kunder opp til å slå et prefiks foran telefonnummeret, for rett og slett være i stand til å tjene penger. Dette vil koste tid og penger for de nye operatørene.

I sin begrunnelse for å vedta direktivet om nummerportabilitet, skriver EU-parlamentet blant annet at tildelingen av telefonnummer skal skje på ikke-diskriminerende vilkår. Det er ikke nok at en får et nummer eller ikke, det er også avgjørende hvilken kvalitet telefonnumrene har. For Parlamentet mener at den reelle konkurransen først kan oppnås når de nasjonale telemyndighetene sørger for at tildelingen av telefonnummer skjer slik at alle står likt. Med utgangspunkt i at det bare finnes ett av hvert nummer betyr dette for operatørene at nummertildelingen bli diskriminerende, siden en neppe får de numrene en ønsker seg. Nye operatører kan for eksempel bare drømme om å få 22-nummer i Oslo. De sitter Telenor allerede med.

Samtrafikkavtalene er i ferd med å falle på plass for alle, også NetCom. Sluttspurten er i gang, og er ikke partene i mål til fredag, vil Post- og teletilsynet fastsette vilkårene for en slik avtale. Samtrafikkavtalen regulerer prisene som nye operatører må betale for å benytte seg av Telenors nett - og vice versa.

Fri konkurranse er det imidlertid ikke.

Om det danske Folketinget om noen uker vedtar forslaget fra den danske forskningsministeren om fri tilgang til Tele Danmarks telenett, vil det være tilnærmet fri konkurranse. Da vil hvem som helst kunne selge fastabonnement på Tele Danmarks nett, etter å ha kjøpt en basispakke hos netteieren (Tele Danmark) for en pris fastsatt av telemyndighetene. Systemet vil undergrave det selskapet i dag tjener penger på - akkurat som for Telenor i Norge: telenettet.

Om så skjer, vil vi nok kunne se en tiltakende debatt omkring det samme i Norge. Telenorsjef Tormod Hermansen har ikke utelukket at Telenor vil miste interessen for nettdelen, om ikke akkurat nå når denne delen av selskapet sørger for overskuddet. Det er imidlertid lite sannsynlig at noe liknende vil skje i Norge, rett og slett fordi staten fremdeles vi eie Telenor, noe som jo slett ikke er tilfelle i Danmark.

Vi har også sett eksempler på at konkurransemyndighetene har grepet inn når de nye operatørene har ment at konkurransen ikke lenger var lik. Kundelister over Telenors NMT-kunder kan ikke brukes av Telenor for å markedsføre GSM-telefoner, hvis ikke NetCom får den samme muligheten.

Det er NetCom som har vært i konkurranse med Telenor lengst av de nye operatørene av en viss størrelse. En rekke saker ligger både i EU og hos norske myndigheter, der NetCom har klaget på Telenor for konkurransehemmende virksomhet. Her er det ikke først og fremst Telenor som er interessant, men myndighetenes behandling av sakene.

Én ligger rett rundt hjørnet hos Konkurransetilsynet: Tele2s klage på Telenors rabattavtaler med NBBL og OBOS, som Tele2 mener er kryssubsidiering.

Resultatet av denne og andre saker vil kunne fortelle hvor konkurranse- og telemyndighetene setter grensene for hvor omfattende konkurransen på telemarkedet skal være.

Til toppen