Da Bellcore i 1993 offentliggjorde oppfinnelsen av ADSL, slo nyheten ned som en bombe i det internasjonale tele- og datamiljøet. Med 2 Mbit over vanlig kobbertråd kunne ADSL levere video og andre multimedia-tjenester til de tusen hjem, fritt valgt fra en server. Dermed slapp man å grave ned en TV-kabel til alle husstander fordi man kunne bruke den eksisterende telefonledningen.
Dyre prøveprosjekter ble satt i gang en rekke land, blant annet USA, England og Norge, men det ble fort stille.
- Teknikken utviklet seg ikke så fort som vi og mange andre trodd, sier Knut Sinkerud, som ledet Telenors prøveprosjekt med 50 brukere. Dessuten dukket Internett opp og ble den bærende mediet for interaktivitet.
For å utvikle ADSL som en alternativ datatransport-tilbud startet Telenor et prøveprosjekt i våres, men forlenger nå prøveperioden. ADSL kommer i salg "i løpet av neste år", sier Trygve Jahrholt, leder for utvikling av infrastruktur i Telenor Nett.
- ADSL ble hausset av teleleverandørene og media som en revolusjon, men som mye annet blir ADSL en evolusjon. I sin raskeste versjon vil ADSL gi en fastlinje med en fart på 2 Mbit, men være billigere enn en fastlinje fordi vi ikke kan garantere farten, forteller Jahrholt.
ADSL gir bare 2Mbit i én retning og egner seg derfor bare for brukere som skal hente store datamengder - fra bruker og ut vil farten trolig ligge rundt 64 Kbit, det samme som en ISDN-linje.
Telenor Nett arbeider sammen med Telenor Nextel og Tele2 i ADSL-prøven.
I USA har salget av (A)DSL-modemer allerede kommet i gang. Jahrholt mener dette skyldes at behovet er større i USA fordi ISDN ikke er så godt utbygd.
