Modulene til Project Ara-mobilen er fire millimeter tykke. Selve mobilen skal være 9,7 millimeter tykk. (Bilde: Google ATAP)

Lanserer modulmobilen om et år

Google skal selge «Ara-telefonen» med oppsiktsvekkende metoder.

Google planlegger at en første, kommersielt tilgjengelig smartmobil basert på Project Ara vil komme i salg i begynnelsen av 2015. I Ara-prosjektet utvikler Google en smartmobil som eierne kan sette sammen og oppgradere etter eget ønske ved hjelp av standardiserte moduler, omtrent som Lego-klosser, festet til et endoskjelett.

Prosjektet ledes av Paul Eremenko, som inntil april i fjor var visedirektør for DARPAs Tactical Technology Office. DARPA, Defense Advanced Research Projects Agency, er de amerikanske forsvarsdepartementets etat for utvikling av ny, militær teknologi. Teknologier som ligger til grunn for dagens internett og GPS-tjeneste ble i sin tid utviklet ved (D)ARPA.

I et intervju med Time forteller Eremenko langt flere detaljer om prosjektet enn det som tidligere har vært kjent. Blant annet skal modulene kunne skiftes ut uten at smartmobilen må skrus av eller startes på nytt.

Ulempen med den modulbaserte tilnærmingen, er at den vil kreve mer plass enn det en nøye gjennomtenkt og integrert design gjør mulig. Det er allerede svært trangt inne i mange smartmobiler. Tanken er at man kanskje ikke trenger alle modulene på en gang. For eksempel vil noen kanskje velge en ekstra batterimodul i stedet for kameraet eller høyttaleren.

Andre vil kanskje velge vekk slike standardkomponenter og i stedet utstyre mobilen med noe langt mer spesialisert, Eremenko nevner blant annet en modul for øyeundersøkelser og en som kan registrere og dele terrengdata. Google håper økosystemet etter hvert vil kunne bestå av tusenvis av moduler, hvorav forskjellen på mange kun vil være utseendet.

Salgsmetoder

Telefonene skal tilbys på tre ulike måter. Den enkleste og svært grunnleggende utgaven skal koste 50 dollar og typisk bli solgt i dagligvarebutikker. Denne vil ikke engang ha mobilradioer, kun WLAN-støtte. Men den skal også leveres med en applikasjon som skal gjøre det enkelt for brukeren å skaffe seg flere moduler etter behov. Ifølge Eremenko vil en typisk kunde være en alpakkabonde i Peru som ikke engang har en enkel mobiltelefon i dag.

Metode nummer to er at kunden konfigurerer og bestiller sin mobil ved hjelp av «Ara-mobilen» til en venn. Google mener at en venn som har en tilsvarende telefon, kan gjøre det enklere for den nye kunden å velge de «riktige» modulene.

Den tredje salgsmåten skal være mobile utsalgssteder som får plass i en standard container. Dette vil gjøre det enkelt å flytte utsalgsstedene etter behov. Eremenko ser for seg en mulighet hvor kundene kan velge en konfigurasjon ved hjelp av et spesielt nettbrett som måler en rekke fysiologiske egenskaper, slik som galvanisk hudreaksjon, ufrivillige muskelbevegelser, endringer i pupilstørrelse og hjerterytme for å se om kunden er fornøyd med eller frustrert over prosessen. Humørsvingningene vil kunne brukes som en faktor for hvilke anbefalinger salgsapplikasjonen vil gi.

Anbefalingene vil også kunne ta i bruk data om brukeren, hentet fra sosiale medier som Facebook og Google+. Dette kan for eksempel fortelle salgsapplikasjonen om brukeren for eksempel reiser eller fotograferer mye, og utstyre telefonen med et ekstra stort batteri eller en bedre kameramodul.

Eremenko understreker at alt dette vil være frivillig og kun skje dersom kunden samtykker. Det skal også være fullt mulig for kunden å velge vekk anbefalingene.

To år

Ara-prosjektet er ikke oppkalt etter fuglen med samme navn, men etter Ara Knaian, en forsker og gründer som nå også er ansvarlig for prosjektets elektriske, mekanisme og programvarebaserte teknologier.

Den første utforskningen av konseptet skal ha skjedd høsten 2012, men arbeidet tok først virkelig av den 1. april i fjor, mens ATAP-gruppen til Google (Advanced Technology and Projects) fortsatt var en del av Motorola Mobility. En fungerende prototype skal være klar om noen uker, før den første modulutviklerkonferansen går av stabelen i midten av april.

Typisk for både ATAP- og DARPA-prosjekter er at de typisk involverer svært små grupper av mennesker, tre i Ara-prosjektets tilfelle, og har en varighet på omkring to år. Dersom Ara-prosjektet viser seg levedyktig om et års tid, vil det sannsynligvis overlates til andre i Google, slik at Eremenko og hans kollegaer kan ta fatt på noe nytt.

    Les også:

Til toppen