Lav aksjekurs girenorm utvanning

Skal ikke emisjoner sikre selskapet videre vekst? Joda, men det er noen negative aspekter ved emisjoner også.

Oslo Børs har primært to funksjoner: For det første skal det være en markedsplass for kjøp og salg av aksjer, og for det andre skal børsen være en kilde for risikokapital. Å hente risikokapital kalles emisjon, og er altså et alternativ til lånefinansiering.

De beste selskapene henter inn penger når markedet er på topp. Det var det som skjedde i mange av dotcom-selskapene i fjor, og flesteparten av disse selskapene finansierte hele driften med egenkapital. Nå når aksjekursene har falt drastisk tilbake, er ikke lenger selskapene så tilbøyelige til utstede nye aksjer. Hva kommer dette av?

Det de eksistrende eierne er redde for er begrepet "utvanning". Utvanning innebærer at eierandelen til eierne blir redusert gjennom en emisjon på lavere kurs. Dette forklares best ved et eksempel, for eksempel Fast Search & Transfer ASA:

I fjor var selskapet på det meste verdsatt til 25 milliarder kroner, mens verdien i dag er sunket til fem milliarder. Selskapet har planlagt en emisjon i forbindelse med en børsintroduksjon (som forøvrig lar vente på seg). Dette skal være en milliardemisjon, men på grunn av den lave aksjekursen er utvanningen for de eksisterende aksjonærene enorm. Hvis selskapet hentet inn to milliarder mens selskapet var verdsatt til 25 milliarder kroner, ville utvannningen blitt på åtte prosent. Med en markedsverdi på fem milliarder er utvanningen på 40 prosent!

Når selskapets aksjekurs er høy, opplever vi at tilbøyeligheten til å foreta emisjoner er stor. Dette kommer nettopp av at utvanningen er mindre for de eksisterende eierne. Hvis aksjekursen er lav, kan selskapet vurdere å låne penger. Dette er hva børsnoterte Intellinet og Exense har valgt å gjøre.


Ofte opplever vi at en emisjon fører til kortsiktig tilbakegang i aksjekursen. Dette fordi en emisjon skaper usikkerhet. Er det noe aksjemarkedet misliker, er det usikkerhet. Usikkerhet gjør at investorene krever en rabatt i forhold til nåværende aksjekurs. Verserer det rykter om emisjon vil dette svært ofte føre til press i aksjekursen. En emisjon skaper usikkerhet omkring følgende punkter:
  • Emisjonskursen. Det er bestandig knyttet usikkerhet til denne, og ofte kreves det en rabatt for å få inn attraktive aksjonærer.
  • En eventuell bloc-building-prosess. Dette er en rettferdig prosess, men hva emisjonskursen blir, er usikkert.
  • I tillegg er det avgjørende hva pengene skal brukes til. Goodtech for eksempel, hentet penger i en emisjon rett før jul i 1999 for å sikre driften. Dette er ikke noe godt tegn og vitner om et selskap i store problemer.
  • Og sist, men ikke minst: Utvanning. Dette er særlig aktuelt dersom det er en rettet emisjon, selv om disse er godkjent av generalforsamlingen. Utvanningen medfører at de gamle aksjonærene får en mindre del av fremtidig overskudd.

Det er selvfølgelig flere fordeler med emisjoner også. Når støvet har lagt seg etter emisjonen, skal de nye pengene brukes til å sikre ny vekst i selskapet. Den nye veksten skal bidra til økt fortjeneste og økt verdiskapning for aksjonærene. En rettet emisjon kan også tilføre selskapet de aksjonærene som er de rette for selskapet, for eksempel gjennom strategiske eiere som tilfører ny kompetanse. Et diskutabelt eksempel på dette er den rettede emisjonen i Merkantildata ASA i forbindelse med Getronics-fusjonen i påsken 2000.

Det er to typer emisjoner: En fortrinnsrettet emisjon og rettet emisjon (vi utelater fondsemisjon som er en papirtransaksjon). En fortrinnsrettet emisjon rettes mot de eksisterende aksjonærer. Da er det bruk av tegningsretter for å utjevne på forskjellen.

Administrasjonen og styret gis ofte fullmakt fra generalforsamlingen til å gjennomføre rettede emisjoner mot utvalgte personer eller selskaper. På denne måten er det også delvis feil å påstå at en rettet emisjon er en utvanning for de gamle aksjonærene. Gjennom generalforsamlingen har de gitt aksept til at administrasjonen og styret kan foreta emisjoner.

Til toppen