Leger i USA fjernet galleblære på pasient i Frankrike

I det som de deltakende legene hevder er verdens første virkelig store transatlantiske operasjon, klarte leger i USA å fjerne galleblæren til en pasient i det østlige Frankrike med å fjernoperere ved hjelp av en kirurgisk robotarm.

Telemedisin og fjernkirurgi er ikke nytt - ikke minst norske sykehus, med Regionsykehuset i Tromsø i spissen, har i en årrekke vært internasjonale pådrivere for å realisere telemedisinske tjenester innen ulike medisinske fagfelt. Begrepet telemedisin brukes om helsetjenester der man i stor grad benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi som hjelpemiddel. Dette gir pasienter tilgang til helsevesenet og relevant informasjon, uavhengig av hvor pasienten, legen eller informasjonen befinner seg. Flere steder i landet er det i dag en rekke tjenester i drift innen ulike medisinske fagfelt.

Det hører imidlertid med til sjeldenhetene at det gjennomføres så avanserte operasjoner over så stor avstand som den de amerikanske og franske legene nå har gjennomført.

Ifølge en artikkel i det velrenommerte vitenskapsmagasinet Nature, gjengitt i BBC i dag, forløp operasjonen av en 68-årig fransk dame helt uten komplikasjoner og hun ble utskrevet fra sykehuset etter to dager. Mens kvinnen lå på operasjonsbordet i Strasbourg, befant legene som gjennomførte operasjonen seg i New York - 14.000 kilometer unna.

Via video-overvåkning av pasienten kunne legeteamet i USA styre en kirurgisk robotarm som gjennomførte selve inngrepet. Det tok cirka 200 millisekunder fra kirurgenes instruksjoner ble fanget opp av robotarmens bevegelser og bildet kom i retur på videoskjermen. Ifølge legeteamet som overvåket operasjonen ved Det europeiske instituttet for telemedisin i Strasbourg, er slike fjernoperasjoner å regne som trygge så lenge responstiden på teknologien ligger under 330 millisekunder.

Leder for operasjonsteamet, professor Jacques Marescaux, sier til BBC Online at operasjonen er en forløper til det som vil bli "den tredje revolusjonen vi har sett innen kirurgi de siste ti årene".

- Dette legger grunnlaget for en globalisering av også kirurgiske operasjoner, en kan nå se for seg muligheten for at en kirurg kan utføre en operasjon på en pasient hvor som helst i verden, sier han.

Selv om Marescaux' team har gjennomført den kanskje mest avanserte fjernoperasjonen vi hittil har sett over så store avstander, er ikke fjernoperasjoner i seg selv noe nytt. Laparoskopisk kirurgi, også kalt "kikkhullskirurgi", er blitt et stadig mer aktuelt alternativ til tradisjonelle operative prosedyrer ved et stort antall ulike operasjoner. Ved hjelp av et tynt (2-10 millimeter) teleskopliknende instrument, kalt et endoskop, som i sin tur er koplet til et videokamera, utføres operative inngrep gjennom tynne rør som føres inn i kroppens hulrom, for eksempel bukhule og brysthule. Fordelene ved å operere på denne måten er flere; etter et laparoskopisk inngrep opplever pasientene mindre smerter, sykehusoppholdet blir oftest kortere og rekonvalesensen langt raskere enn etter en tilsvarende åpen operasjon.

I juni i år fikk pasienter ved en poliklinikk tilknyttet universitetet i Roma gjennomført mindre fjernoperasjoner av eksperter ved Johns Hopkins University i Baltimore i USA. Kikkhullskirurgi, hovedsakelig mindre nyreoperasjoner, ble gjennomført på i alt fjorten pasienter.


Les også denne artikkelen: Hun gir roboter
følsomme fingre
Allison Okamura: med fingerfølsom robot (stort) (foto: Jay Van Rensselaer)
Til toppen