Legg vekk eNorge-planene, start i det små

Digitalisering av byråkratiet står i stampe og skjemaveldet blir ikke mindre. Ephorma-sjef Svein H. Syversen mener han har resepten for et mer effektivt eNorge.

Den såkalte eNorge-planen skulle digitalisere offentlig byråkrati og redusere skjemaveldet i både stat og kommune, men det har ikke gått etter planen. Daværende effektiviseringsminister Jørgen Kosmo lovet at over halvparten av alle offentlige tjenester skulle være digitaliserte i løpet av 2003. Men status er at prosessene bare så vidt har kommet i gang.

Les også:

Noe av skylden har Kosmo selv, for på bakrommet - kom det senere frem i medieoppslag - hadde han gitt de offentlig ansatte vetorett mot alle endringer.


- Man klarer ikke å innføre store, alt-i-ett-løsninger som skal koble sammen og modernisere alt med ett slag, mener Ephorma-sjef Svein H. Syversen. Det Ergo Group-eide selskapet er en av de største aktørene for drift og utvikling av IT-løsninger til offentlig sektor.

Syversen mener at man både her i Norge og utlandet har skaffet seg mye erfaring på hva som fungerer og ikke.

Her er hans konklusjoner om hvordan offentlig sektor bør digitaliseres og kobles til Internett. Han mener e-forvaltningen er en prosess som kan deles inn i fire trinn.

- Vi ser det er kommunene og enkeltmennesker på toppen her som driver utviklingen. Man kan ikke planlegge for store prosjekter, man må starte med noe enkelt som gir raske og klare gevinster og fordeler og gå gjennom trinnene. Bare på denne måte kan man trenge igjennom motviljen til endringer, dokumentere besparelser og gi mersmak.

Syversen mener at digitalisering av de kommunale regningene er det beste startpunktet. Et slikt prosjekt kan spare store summer og krever ikke veldig omfattende omlegginger av dagens IT-systemer. Ephorma er blant annet i ferd med å hjelpe Kristiansand Kommune med å flytte så mange som mulig av de 75.000 innbyggerne i kommunen over på elektroniske regninger.

En elektronisk regning kutter både porto og papir, men den største besparelsen ligger i arbeidet med regningene. Det gikk 172 millioner brev inn og ut av offentlig sektor i 2002, viser beregninger.

Neste trinn for en offentlig etat er å legge ut skjema på nettet som folk kan laste ned, skrive ut og sende inn. Men besparelsene dukker først opp når skjemaene kommuniserer direkte inn i saksbehandlingssystemene slik at saksbehandlere slipper å taste inn informasjonen igjen og igjen.

Men Syversen advarer mot å bare skanne inn papirskjemaene. - Datateknologi gjør at vi slipper kronglete skjema. Offentlig sektor må i stedet lage smarte spørsmål-og-svar-guider. Dette vil avlaste både saksbehandlere og innbyggere, men det er dyrt å koble de eksisterende saksbehandlingssystemene til Internett. I mange tilfeller vil det være enklere å bytte dem ut, mener Ephorma-sjefen.

Det siste trinnet er å koble de offentlige IT-systemene til hverandre slik at de kan utnytte informasjonen de besitter på hvert område. Ephorma-sjefen trekker frem Skandiabanken som et eksempel der lånesøknader behandles helt automatisk med oppslag i eiendomsregistere, kredittverdighet og salgsverdier på boliger.

Men Syversen understreker at altfor mange av dagens kommuner er for små til at de vil kunne gjennomføre prosjektene helt på egen hånd:

- En rådmann og en IT-sjef i en kommune på 3000 innbyggere må søke samarbeidspartnere. Dette har kommunene begynt å gjøre - vi ser konturene av 25-30 slike kommuneklynger som forsøker å effektivisere seg sammen. Her deltar 250 av landets 450 kommuner, forteller Syversen.

Les også Arild Haraldsens kommentar:

Til toppen