– Det offentlige sier bare at det som ikke er taushetsbelagt skal pushes ut til alle. Man tar ikke ansvar for følgene av at informasjon brukes på en annen måte enn myndighetene har tenkt seg, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet. (Bilde: Hans Fredrik Asbjørnsen)

- Legger ut alt som ikke er hemmelig

Staten må tenke på mulig misbruk, sier Ove Skåra i Datatilsynet.

Internett har utvidet betydningen av begrepet «offentlig». Før betegnet det informasjon som man kunne være sikker på å få oppgitt dersom man henvendte seg til den riktige instansen. I dag er den riktige instansen omgjort til en digital tjeneste. Man har tilgang til alt fra pc eller mobiltelefon, og all informasjon kan sankes anonymt.

Det innebærer nye muligheter for misbruk av offentlig informasjon, som ingen tidligere kunne forestille seg.

Skattelistene er det typiske eksemplet på dette. Det er ikke anledning til å hemmeligholde det man har av skattbar inntekt eller det man betaler i skatt. Men alternativet til full hemmelighold er ikke lenger en fysisk forflytning til et trangt lokale der alle kan se hvem som grafser hos hvem. I stedet kan man grafse uanstrengt, ubegrenset og uten at noen ser det. Ifølge politiet utnytter kriminelle denne fulle åpenheten til blant annet systematisk å kartlegge potensielle ransofre.

En av våre lesere, Atle Torvanger, har prøvd å få reaksjoner fra offentlige myndigheter på en av Vegvesenets tjenester, der man sender en SMS med «REGNR AB12345» (bilens registreringsnummer) til 2282.

Tjenesten svarer med å oppgi eierens navn og bostedskommune. Svaret kan sendes til tjenester som 1881 for å få tak i eierens nøyaktige adresse og telefonnummer. Derfra er det enkelt å kartlegge alle andre i samme husholdning.

Torvanger peker på flere muligheter for misbruk av denne tjenesten.

Hvis du er ute og føler deg truet, kan du ikke redde deg inn i bilen, for da kan de straks finne ut både hvem du er og hvor du bor. Kriminelle kan opprette nettverk fordelt på landets byer, der de kartlegger ikke-lokale biler og utveksler opplysninger om potensielle ransofre på ferie. En hissig bilist som føler seg forulempet i trafikken kan øyeblikkelig kartlegge «motpartens» personalia og planlegge hevn. Pedofile kan observere foreldre med bil og peile seg ut barnets nærområde uten å vekke oppmerksomhet.

– Kort sagt: Uønskede vil lett kunne finne deg, uten å legge igjen varige spor, skriver Torvanger i en e-post til digi.no.

Torvanger peker på at det ved sjekk av kredittverdighet, kreves at den som sjekkes, informeres om hvem som sjekker.

– Dette burde enkelt kunne videreføres til sjekk av registreringsnummer på bil, sier han.

– Det offentlige sier bare at det som ikke er taushetsbelagt skal pushes ut til alle. Man tar ikke ansvar for følgene av at informasjon brukes på en annen måte enn myndighetene har tenkt seg, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet.
– Det offentlige sier bare at det som ikke er taushetsbelagt skal pushes ut til alle. Man tar ikke ansvar for følgene av at informasjon brukes på en annen måte enn myndighetene har tenkt seg, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet. Bilde: Hans Fredrik Asbjørnsen

Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet sier til digi.no at han har brukt nettopp Vegvesenets bilregistertjeneste som eksempel i foredrag der han belyser konflikter mellom offentlighet og personvern.

– Vegvesenet opprettet denne tjenesten for å spare ressurser i sin formidling av offentlig informasjon. I samtaler med oss sa de at dersom det ble mer trafikk på tjenesten enn det man kunne tilskrive vanlige behov for å sjekke heftelser på bruktbiler og liknende, kunne de prøve å begrense antall henvendelser ved å heve prisen.

Forslaget om å utfylle SMS-tjenesten ved å varsle bileieren om alle oppslag på bilens registreringsnummer, og hvor de kommer fra, synes Skåra er interessant.

– Datatilsynet har tenkt på tilsvarende varsling for andre tjenester. For noen tjenester, som skattelistene, kan det være en utfordring å melde fra til alle om hvem som slår opp på dem.

Det er et prinsipp i offentlighetsloven at man ikke skal avkreves forklaring på hvorfor man vil ha utlevert offentlig informasjon. Det kan derfor ikke lages ordninger som stenger for tilgang ut fra hva slags motiv man har.

Skåra sier det er klart at det ligger et potensial for misbruk her, og at muligheten for misbruk økes ved at man kan sette sammen informasjon hentet fra flere registre, for eksempel bruke skattelister og motorvognregister samtidig med telefonkatalogen.

– Jeg synes nok at Staten, som gjør denne informasjonen tilgjengelig for misbruk, har et ansvar. Tilgjengelighet er ikke problematisert. Jeg tror at man må begynne å tenke nye tanker, for eksempel at man får tilbakemelding når man er gjenstand for et oppslag.

Ideen her er å opprette i det offentlige virtuelle rommet, tilsvarende stengsler som eksisterer i det offentlige fysiske rommet. Det har delvis med bluferdighet å gjøre.

– På t-banen kan man ikke sitte og nilese over sidemannens skulder uten å pådra seg negativ oppmerksomhet.

Men på nettet kan man titte over alle skuldre uten at noen engang legger merke til det.

– De første reaksjonene på vår nye tjeneste slettmeg.no er at det i hovedsak er voksne, ikke ungdom, som tar kontakt. Det de reagerer på, er nettopp hvor mange personlige opplysninger som er tilgjengelige på nettet, og det dreier seg ikke om Facebook og tilsvarende tjenester.

Situasjonen er uholdbar, sier Skåra.

– Det offentlige sier bare at det som ikke er taushetsbelagt skal pushes ut til alle. Man tar ikke ansvar for følgene av at informasjon brukes på en annen måte enn myndighetene har tenkt seg.

    Les også:

Til toppen