Samtlige av landets fylkeskommuner har sammen med Oslo Kommune gått sammen om å kjøpe et nytt skoleadministrasjonssystem. Dermed det svenske IT-selskapet IST sin dominerende posisjon i dette markedet være truet.

Lei av svensk monopol på skole-IT

Fylkeskommunene oppgitt over dårlig system, går sammen om et nytt.

Det svenske IT-selskapet IST har tilnærmet monopol på å levere skoleadministrative systemer til norske skole-eiere når det gjelder videregående opplæring. Men denne posisjonen er nå sterkt utsatt. Alle landets 19 fylkeskommuner, inkludert Oslo Kommune, har nemlig bestemt seg for å gå sammen om et nytt system.

Fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring står for driften av landets videregående skoler, fagskoler samt voksenopplæringen i Norge. Oslo Kommune driver både grunn- og videregående opplæring.

Dårlig system

- Det har vært et tilnærmet monopol på dette markedet og de som har sittet med disse systemene har ikke tidligere villet ta de fornyingene av systemene som vi ønsket, sier Brynjulf Bøen. Han er daglig leder for det interkommunale selskapet Vigo Driftsorganisasjon IKS, som i lengre tid har utredet hvordan fylkeskommunene skal få bedre systemer for å administrere sin skoledrift.

I mange år har fylkeskommunene hatt skoleadministrative systemer som har hatt dårlig brukergrensesnitt og som har fungert mindre godt mot andre systemer.

- Dette måtte vi gjøre noe med, og vi har derfor gått sammen for å lage et nytt verktøy, sier Bøen til digi.no.

Sterkere sammen

Tanken bak er at dersom fylkeskommunene går sammen vil de stå langt sterkere i forhandlingene med leverandører, og dermed få et bedre system med bedre funksjonalitet og betingelser. Dessuten, påpeker Bøen, fylkes- og skolestrukturen det helt avgjørende å ha systemer som snakker med hverandre på tvers av fylkesgrensene.

– Elevene flytter fra fylke til fylke og fra skole til skole mer en noen gang. Dette gjelder ikke minst på fagutdanningen, der elever flytter lange avstander for å få seg en læreplass. Skal vi ha en god dataflyt trenger vi å gå sammen. Dette er også viktig når det gjelder rapportering til offentlige myndigheter og alle de andre som ønsker data fra videregående opplæring, sier Bøen til digi.no.

Fylkeskommunene startet i 2009 med prosessen som snart er i ferd med å munne ut i et stort anbud. Da ble konsulentselskapet Ernst & Young hyret inn. Disse ledet også arbeidet med et forprosjekt der man fikk frem en fyldig kravspesifikasjon. I januar i fjor kunne fylkeskommunene presentere en veiledende kunngjøring.

Den kan du laste ned i sin helhet her (pdf)

Frykter for konkurransen

Det er en del norske og internasjonale aktører som er aktuelle for å delta i konkurransen. Det er åpenbart at IST vil være svært interessert i å strekke seg langt. Det Kongsvinger-baserte IT-selskapet Oppad har også vist interesse samt Visma, som har laget administrasjonssystemet Visma Skole.

Den som eventuelt vinner vil stå svært godt rustet om kontrakter også med norske kommuner, som har ansvar for grunnskolene. Dette bekymrer IKT-Norge, som representerer norske IT-selskaper.

– Det er veldig bra at fylkeskommunene ønsker seg nye IT-systemer og det er bra at de er bevisste innkjøpere. Men de må passe seg for ikke å gå fra et monopol til et annet, sier IKT-Norges direktør for myndighetskontakt, Heidi Arnesen Austlid til digi.no.

Arnesen Austlid mener det viktigste fylkeskommunene nå kan gjøre er å stille felles krav til hvordan IT-systemene skal være, slik at de får den funksjonalitet og samhandling de trenger.

– Men de trenger ikke å bli gitt dette fra en aktør alene, sier Arnesen Austlid som er bekymret for at dette representerer en ny trend og at fylkeskommunene også på andre områder vil velge felles løsninger.

Ser frem til konkurranse

IST er den klart største aktøren på dette markedet og skal etter det digi.no kjenner til ha samtlige fylkeskommuner utenom Nordland Fylke på kundelisten.

I en e-post til digi.no skriver direktøren for den norske delen av selskapet, Odd Henning Dypvik, følgende om kritikken fra Bøen.

– IST legger ned store ressurser i å utvikle systemstøtte for utdanningssektoren, og vi har de senere årene lansert flere nye web-baserte løsninger som dekker behov innenfor sektoren. Vi oppfatter at vi har hatt et godt samarbeid med fylkeskommunene, og at kundenes behov langt på vei har vært styrende for vår utvikling.

– Uansett er det naturlig at kundene fra tid til annen vil sjekke ut hva markedet kan tilby. Vi ser frem til anbudskonkurransen, og vil legge oss i selen slik at vi også i fremtiden blir vurdert som den beste leverandøren av skoleadministrative løsninger til fylkeskommunene, skriver Dypvik i en e-post til digi.no.

Håper på anbud i april

Alle fylkeskommunene har siden den gang fått politisk klarsignal fra sine respektive folkevalgte, og det jobbes i disse dager med å hyre inn en rådgiver for å hjelpe det interkommunale selskapet i anbudsprosessen.

Bøen forteller til digi.no at de sikter mot å presentere en anbudskonkurranse i april i år. Da blir leverandørene invitert inn til å bli prekvalifisert, og prosessen med å finne det beste systemet vil starte. Hvor lang tid dette vil ta ønsker Bøen ikke å spekulere i, ettersom det vil avhenge mye av hvilken løsning som blir valgt.

– Men vi har i utgangspunktet bestemt oss for ikke å eie løsningen selv, men kjøpe lisenser, sier Bøen til digi.no.

    Les også:

Til toppen