Lesernes teknologidrømmer

Sommeren er tydeligvis ikke den tiden digi.nos lesere ønsker å bruke på å tenke ut framtidige teknologier og produkter. Vi mottok bidrag fra bare tre lesere. Likevel - flere av disse hadde gjort seg temmelig omfattende tanker vi skal kunne løse dagens problemer i morgen.

En anonym kar fra Tana satt i sommervarmen og ønsket seg et system for gjenoppretting av standard hjemmemiljø. Det er ikke bare PC-en som i blant trengs å bli gjenopprettet. Når kona har vært ute av huset en stund hadde det ifølge tanaværingen vært greit med et system hvor

"roboter rydder, vasker og setter gjenstander på sin forhåndsdefinerte plass.

Men en kombinasjon med merketeknologi, bevegelsesregistrering med antenner, og en datamaskin som kontinuerlig kompilerer prosessen, kan man ihvertfall få en liste på en skjerm eller utskrift som f.eks. beskriver:

• Hvilke gjenstander i stua må flyttes hvor for ikke å irritere kona.
  
• Hvor mange dager du har gått med den samme skjorta, og når den må vaskes, evt. sammen med hvilke andre klær som også er registrert vaskeklare.
  
• Hvor vaskede klesplagg skal plasseres, gjerne med et laserstyrt ledesystem (røde piler på gulvet mm.)
  
• Skift av gardiner, for eksempel i forhold til årstid, siste skift osv.
  
• Kjøkkenmiljø; Gjerne gradert f.eks. i "helt nødvendig", "bør utføres" og "kan utsettes". Dette med hensyn til risikovurdering. Dette kan f.eks. kompileres med dato og konas personlige registreringer, f.eks. mht. menstruasjon.

Dette kan selvsagt utredes videre. Man kan også tenke seg en standardisering i forhold til underholdning, viktige begivenheter, osv. Som et eksempel kan man forestille seg at datamaskinen kan forutse ting i prosessen som vi vanskelig kan gjøre. Dette kan være at viktige begivenheter kolliderer med flere "helt nødvendig" prosesser. Derfor bør ting som automatisk oppdatering av TV-program (der ulike programtyper er vektet av det enkelte husstandsmedlemmet), bursdager osv. integreres i systemet. Og slik kan man fortsette."

Thomas C. A. Brevik må også ha brukt mye tid på å lage en omfattende ønskeliste. Ikke alle ønskene handler om digital teknologi, men Brevik antar mye av teknologien bak løsningene være basert på dette:

• Av- og på-bryter for elektriske lys, i form av en liten fjernkontroll. Tanken er at dette kunne blitt en standard som funket på alle typer elektriske lys. Bare pek den lille fjernkontrollen mot et lys og trykk på knappen. Av eller på. Kanskje en ekstra knapp for "alle lys på" eller "alle lys av".
  
• Øyeblikkelig varmt eller kaldt vann. Uinteressant grunnen, vi må fortsatt, i år 2004, vente i kanskje et par minutter eller mer på at vannet i springen skal bli skikkelig varmt eller kaldt.
  
• Stille maskiner og apparater! Det neste man ønsker seg av funksjonalitet på kaffetrakteren/kjøkkenkvernen/støvesugeren/hårtørreren/datamaskinen/bilen/etc. er ikke tusen nye funksjoner nødvendigvis, men at de blir stillegående! Dette har begynt så vidt med ulike ”moddinger” på PCer for å få dem stillere. Støy er et stort irritasjons- og stresselement i hverdagen.
  
• Mobiltelefonfrie soner på offentlig transport. På bussen o.l. sitter man så tett at man blir tvunget til å høre på noen som snakker i telefonen, og det er temmelig uinteressant og plagsomt for andre. Teknologien finnes, og brukes i enkelte land for å hindre at mobiltelefoner fungerer i f.eks. sykehus eller kinosaler. Men siden det kun er tale som er plagsomt må noen finne opp en teknologi som gjør mikrofonen i en mobiltelefon ubrukelig (i en gitt sone).
  
• Mulighet for trådløs informasjon projisert inn på den optiske nerven slik at informasjon ser ut som den svever i luften foran deg. Dette, sammen med muligheten for å kunne interaktivt foreta valg gjør ikke bare informasjon tilgjengelig over alt, men kan også gi informasjon om steder eller personer du ser. Med en innebygd mikrofon i kraniet/kjeven har du også innebygd mobiltelefon, mikrofon, diktafon, etc.
  
• Maling som med en spesielt kodet elektrisk puls endrer farge eller motiv. Idéen kan sees som en dramatisk videreutvikling av digitalt blekk/papir. Digitalt papir bevarer jo bildet uten strøm, som kun benyttes ved oppdateringer. Med en spesiell maling (kanskje i ulike lag, hvem vet) kan man ikke bare endre farge på kjøkkenet daglig, men en vanlig vegg kan virkelig fungere som et filmlerret (uten prosjektor) eller videoskjerm. Dette kan også brukes i klær, smykker, sminke, o.l.
  
• Stikkontakter som er like små som telefon- og nettverkspluggene.
  
• Flere felles standarder innen teknologi. Ikke bare har vi ørten videoformater og codecer, men i ulike land er det ulike måleenheter, ulike strømkontakter og spenning, telefonistandarder, papirformater etc. Ikke alt skal være likt, men mye mer burde. I det miste begrenset standardene, spesielt innen det elektroniske.
  
• Angående reklame: Hele TV-konseptet bør bli digitalt, slik det begynner å bli med TIVO og andre HD-baserte opptakere. TV og kabelselskapene kan finne opp nye reklamemodeller isteden for å sutre og forsøke å forby utviklingen. Et forslag er å åpne for muligheten for brukerinnstilt reklame og programrelatert reklame. En bruker kan velge å få opp et minibilde i et hjørne på skjermen, eller får en MMS, e-post o.l. med en knalltilbud på et produkt som er relevant i forhold til programmet han ser på. F.eks. når Bond, James Bond spretter en flaske Bollinger kan man få et spesialtilbud om en kasse Bollinger der og da. Reklamene kan fungere som vouchere for avslag på produktprisene.
  
• Hvorfor kjører man fortsatt rundt i biler og andre fartøyer som forurenser? Å bruke fossilt brennstoff er helt fossilt. Teknologien for flere alternative (som ofte er bedre) energikilder finnes, men er kjøpt opp av de store oljeselskapene som ønsker å tyne markedet med oljebasert drivstoff. Hadde de virkelig villet kunne hele verden vært over på hydrogenkraft innen 10 år.
  
• Mulighet for at man i ung og oppegående alder kan få et implantat, som når visse krav ikke lenger innfris gjør at man sovner inn for godt når man ...sover. Dette kan være ulike kriterier man selv definerer, som f.eks. når man ikke lenger vet hvem ens egen familie er, hvem man selv er, hvor man er, om det er dag eller natt, o.l. Ingen har lyst å bli senil dement, men man kan heller ikke begynne å snakke om euthanasia (alle har familie som er/blir gammel). Mennesket kan muligens leve til det er både 150 og 200 år, men da krever det en annen disiplin mht. kosthold, trening og medisiner som vi ikke har i dag, og som gjør at kroppen lever lenge etter at eieren har slokket lyset.
  
• En TV som viser bilde med en gang. Det skal ikke være mer nødvendig å vente på at TVen er på enn at lyset tennes når du trykker på bryteren.
  
• Digitale kart på offentlig kommunikasjon, både ombord og på stasjoner, som viser hele ruten (eller rutene) og hvor i løypa transporten befinner seg. Supplert med sanntids rutetabell, naturligvis. Forutsetter at den er tagge- og hærverksikker.
  
• Mer kameraovervåking av det offentlige rom. Behovet for sikkerhet har overskredet behovet for privatliv for lenge siden, spesielt i trafikkerte områder. Enda viktigere er kanskje at de kameraene som finnes er i farger og høyoppløslige så det er mulig å identifisere eventuelle lovbrytere. Dette vil i seg selv virke preventivt.
  
• Prisskanner og elektronisk handlekurv med totalsum på handlevogner i butikken. Avanserte modeller kan foreslå menyer, eller du kan skanne inn en bestemt menykode, og handlelisten er klar. Handleren vil geleides til der ingrediensene befinner seg. Kan suppleres med relatert reklame. F.eks. skanner du og putter et lammelår i kurven vil du kunne få tilbud på urter og hvitløk o.l.
  
• Null oppstartstid på operativsystem og applikasjoner. Med egne cartriges med innebygd RAM kan det starte lynraskt. Eventuelle komma-oppgraderinger kan patches i RAM på selve cartridgen. Dette vil medføre at applikasjonene må testes grundigere før de lanseres (fordel for kjøperne), og at det er vanskeligere å piratkopiere (fordel for produsenten). En ulempe er at prisen kan bli dyrere. Det er det likevel mange som er villige til for å få økt stabilitet og raskere oppstart. Sleng gjerne inn muligheten for rask lukking av programmer og ikke minst operativsystem (hvorfor skal man måtte vente?).

Den tredje leseren, som ønsker å være anonym, men som heter Jens til fornavn, leverte bare kommet med ett ønske. Dette er tilgjeld et ønske om en teknologi som ville fjerne et viktig irritasjonsmoment i manges liv - den gjenglemte batteriladeren.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik unngår du teknologisk plunder i videomøter

"Man kobler en "svart boks" til lysnettet, denne genererer et slags oscillerende magnetfelt/mikrobølger, eller noe i den retning, som bærbart utstyr bruker til å lade batterier og/eller kjøre fra.

Dette blir standard, slik at de svarte boksene fra alle leverandører virker sammen med utstyr fra alle leverandører. Boksene blir plassert i kontorbygninger, hjem, butikker etc.

Med et slikt system slipper man å koble til strømforsyning eller skifte batteri på:

Mobiltelefoner, BlueTooth handsfree, bærbart musikkutstyr (CD, MP3, etc), radio, PDA, laptop, digitalkamera, fjernkontroller, leketøy og klokker

Det åpner også for en hel rekke nye, små og billige, apparater som ikke trenger verken batteri eller strømforsyning men kun en liten mottaker.

I tillegg har flere lesere kommet med forslag debattinnlegg knyttet til den opprinnelige artikkelen. Kanskje ikke like revolusjonerende forslag som mange av de som ble nevnt her, men likevel interessante. Du kommer til disse innleggene ved å klikke her.