Linux-årbok i havn på 24 timer

Ingen nordmenn deltok i prosjektet "European Linux Yearbook" til danske Claus Sørensen.

Ni kapitler medregnet forord ble resultatet da Claus Sørensen gjennomførte sitt 24 timers prosjekt for å lage en Linux europeisk årbok i helga. 49 deltakere fra 17 land tok del i eksperimentet.

Ikke alle var fra Europa. I tillegg til Albania, Danmark, Frankrike, Irland, Island, Portugal, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige og Tyskland, ble det registrert deltakere fra Argentina, Canada, New Zealand, Taiwan og USA. Resultatet kan skues på en egen nettside - bare følg lenken i høyre marg.

Men ingen nordmenn var med på dette interessante eksperimentet.

Formålet med en årbok er å gi et oversiktlig bilde over den aktuelle situasjonen innen et bestemt område. Årbøker forutsetter en viss grad av forhåndskjennskap, men skal ikke bare være for spesielt interesserte. Bildet kan like gjerne formidles glimtvis som gjennom en helhetlig og uttømmende analyse.

I dette 24-timers eksperimentet, der poenget var å nærmest å finne ut hva man kunne få til spontant gjennom internasjonal koordinering uten spesielt forarbeid - selve idéen ble unnfanget 25. februar i år - måtte man selvfølgelig anvende metoden med glimt fra ulike innfallsvinkler.

"Boka" er svært kort, men de glimtene som gis er interessante og informative. Claus Sørensens prosjekt har vist bredden i det europeiske Linux-engasjementet, og han har skapt blest for årboka og prinsippet med at også bøker kan lages etter åpen-kilde-prinsippet langt utover Europas grenser. Formen som er valgt, er enkel, og pekerne er vel så viktige som selve teksten.

Det er store hull i årboka. Oversikten over hvem som er hvem i Linux-verden mangler lenker på flere av personene. Den korte historiske framstillingen av Linux' utvikling suppleres av en lenke til en framstilling som er både omfattende og grundig - men dessverre for mange er den på fransk.

Oversikten over hvordan få tak i dokumentasjon er noe elementær. Listen over brukergrupper i Europa begrenser seg til Albania, Frankrike, Luxemburg, Slovenia, Storbritannia og Tyskland. Listen over europeiske selskap som bruker Linux begrenser seg til Danmark, Frankrike, Luxemburg og Sverige.

Disse manglene gjenspeiler kanskje Sørensens eget kontaktnett, men sier kanskje også litt om at årvåkenheten i visse deler av det europeiske Linux-miljøet med fordel kunne skjerpes.

Først og fremst bekrefter dette eksperimentet at en Linux-årbok faktisk kan skrives på ett døgn - og at vi kan glede oss til et tilsvarende eksperiment neste år.

Claus Sørensen selv har dessverre ikke vært tilgjengelig for kommentar ennå.

Til toppen