Linux er kultur framfor penger

Linux mot Windows på servere dreier seg mer om teknokultur enn om penger, er Dells erfaring.

I juni i år ble Inge Hjelmfoss serversjef i Dell Norge, etter flere år hos konkurrenten HP. Han har med andre ord et godt utsyn mot det norske servermarkedet.

– Fordelingen mellom Linux og Windows på serversiden har stått noenlunde stille det siste året. Trenden internasjonalt er at 15 prosent av omsetningen og 20 prosent av volumet er Linux. I Dell Norge er Linux-andelen noe høyere. Men grovt sett er Linux 20 prosent av kundemassen, sier Hjelmfoss til digi.no.

Dell sertifiserer Linux-pakkene fra Red Hat og Suse, og regner med å dekke anslagsvis 80 til 90 prosent av markedet med disse systemene.

Erfaringen er at Red Hat er definitivt den største av de to i Norge. Ellers er to åpen kildekodeleverandører, MySQL og JBoss, med i den selekte gruppen på åtte «alliansepartnere» til Dell.

– De som kjøper ferdige Linux-servere fra oss, søker sjelden oss om råd med tanke på hva de skal velge av Windows eller Linux. Egentlig er det meningsløst å sette de to plattformene opp mot hverandre. Valget har med kultur, utviklingsmiljø, anvendelse og så videre å gjøre. Noen bare vil kjøre åpen kildekode, sier Hjelmfoss.

Linux-serverne som Dell selger, brukes som applikasjonsservere, mest lettere frontend applikasjoner.

– Det er mye snakk om Linux til databaseservere, men erfaringen vår er at dette er utypisk, trass i all heftig markedsføring fra Oracle.

Hjelmfoss viser til en undersøkelse fra Dataquest, som viste at 70 prosent av dagens Unix-brukere også satser på Unix som plattform for neste systemoppgradering. Av dem som ville bytte plattform, tok dobbelt så mange sikte på Windows som på Linux.

– Årsaken til dette ligger i føringer fra den forretningsmessige ledelsen. Det virker vanskelig for IT-folk å få aksept for at forretningskritiske systemer skal over på Linux, mener Hjelmfoss.

Med unntak av tungregnemiljøer som bygger Linux-klynger, kjøper Dells Linux-kunder supportavtaler for både maskinvare og operativsystem. Prisforskjellen til Windows er overraskende liten.

– På en typisk «norsk» server med opptil fire prosessor, koster en tre års supportavtale for Red Hat 7890 kroner, mens tre års support for maskinvaren kommer på 4697 kroner. Summen er altså 12 587 kroner, i tillegg til det selve maskinen koster.

Hos Dell er servermaskinvaren priset uavhengig av operativsystem.

– Velger du Windows, er utgiften 4808 kroner for en lisens til 64 biters Standard Edition. Supportavtalen på tre år omfatter operativsystem og maskinvare, og kommer på 9850 kroner. Summen er 14 658 kroner, eller så vidt et par tusen mer enn for Linux.

Hjelmfoss mener en eventuell besparelse må hentes på applikasjonssiden, ved at man velger usupporterte MySQL og JBoss. Tilbøyeligheten til å gjøre dette, er i høy grad et teknokulturelt spørsmål.

– Skal du spare penger på Linux, må du gå på frie distribusjoner, og ta risikoen på support.

Linux-kundene har også andre fellestrekk.

– Det er mye motstand mot Microsoft, og mange har følelsen av å være med i en bevegelse der de møter gehør for sine synspunkter og der de har en viss påvirkningskraft. Det er mye ren teknologisk interesse som ligger bak valget av åpen kildekode.

Til toppen