År med høykonjunktur og eksplosiv teknologietterspørsel, manglende utdanningskapasitet, innføring av Euro samt år 2000-problematikken har satt IT-bransjen under et kraftig press. Tross høye lønninger, sliter aktørene med å skaffe og holde på folk.
Nå står en ny byrde for døren. Landsorganisasjonen (LO). (Se relatert sak "LO skal erobre IT-bransjen" i høyre marg.)
LO har satt seg som mål å sanke en nye medlemmer i de informasjonsteknologiske bransjer. Jeg synes det er rimelig freidig. Organisasjonen med Yngve Hågensen i spissen var i sin tid den største pådriver for det som har blitt et mareritt for kunnskapsdrevne bransjer; nemlig den vanvittige aksjeopsjonsbeskatningen – hvor man blir beskattet ved inngåelse av en opsjon, ikke ved innløsning.
Inntil den skjebnesvangre februardag i 1996, hadde selskaper en utmerket mekanisme til å gi medarbeidere del av selskapets verdistigning mot at de måtte binde seg for en viss tid. Medarbeiderne kunne derved gi fra seg en del av lønnen mot et fremtidig, betydlig inntektspotensial. Dette var en særlig viktig ordning for nystartede kunnskapsbedrifter for å tiltrekke dyktig og rimelig arbeidskraft.
Dessverre lot feige og innsiktsløse regjerings- og stortingspolitikere seg presse av LO til å ødelegge denne glimrende ordning. En ny lov ble vedtatt på svært kort tid – en lov som skulle ramme direktører i toppsjiktet i store børsnoterte selskaper. Sannheten er at loven rammer småbedrifer og individer hvis hverdag er langt unna storbedriftenes toppdirektører – direktører som har råd til å ta risiko ved å betale skatten ved tildeling eller som kan omgå hele problemet ved å flytte utenlands. (Se relatert sak "Opsjonsbeskatning torpederer solidaritetsalternativet")
Nå ønsker altså samme organisasjon å innynde seg i IT-bransjen. Hvordan en gammeldags, satt, og arrogant organisasjon som LO skal ha noe å tilføre den kunnskapsintensive IT-bransje, er for meg en gåte.
IT-bransjen krever av så vel arbeidstagere som arbeidsgivere fleksibilitet, tilpasningsevne, endringsvilje, og arbeidskapasitet. I bransjen eksisterer ikke samme typiske motsetningsforhold mellom ansatte og ledelse som man finner i industribedrifter. Ofte er ansatte medeiere i egen bedrift, og man jobber i team. Siste utspill fra Regjeringen, om at Arbeidsmiljøloven - en lov som ikke akkurat er forankret i en virkelighet relevant for IT-bransjen - også skal gjelde i private hjem, får varm støtte i LO. "Det er på høy tid," uttales fra de kretser. Drømmen er vel å kunne sende sine patruljer inn i de private hjem.
Maktmenneskene og paragrafrytterne i spissen for LO, hvis tankegods stammer fra en virkelighet flere årtier tilbake, har liten innsikt i dynamikken i IT-bransjen. Dersom LO skal bli noe annet enn en byrde for IT-bransjen, må den evne å tenke nytt. Det vil si å benytte sin betydelige innflytelse på Norges største parti til å kjempe for å fjerne en rekke hindre for norske IT-bedrifter.
LO kunne for eksempel ta til orde for å reversere den særnorske og småbedriftsfiendlige opsjonsordningen som bidrar til uhemmet lønnsvekst og hindrer ansatte i å ta del i bedriftens verdiøkning.
Organisasjonen burde også kjempe for at delingsmodellen – som straffer aktive eiere som man typisk finner i små og mellomstore IT-bedrifter – fjernes eller i det minste lempes på. Det bærere helt galt av sted når aktive eiere personbeskattes til en sats på rundt 50 prosent av bedriftens overskudd, mens konkurrenter med passive eiere slipper unna med vanlig bedriftsbeskatning på 28 prosent.
LO kunne også legge bredsiden inn mot en økning av formueskatten for eiere med aksjer i unoterte selskaper. Det er viktig å forstå – kanskje siste tiders børsfall kan være illustrerende – at verdier på slike aksjer kan fluktuere voldsomt over tid. Slike aksjer representerer derfor meget usikre verdier for eierne, og de fleste har ikke råd til å betale skatt av papirverdier slike aksjer representerer; typisk pløyes all tilgjengelig kapital inn i bedriften.
Jeg er særs skeptisk til at så skjer, men skulle LO - mot formodning - gjennomgå et tankegodsmessig paradigmeskifte som bringer organisasjonen mer i tråd med tiden vi lever i og derved vise seg villig til å kjempe for noen av disse sakene, tror jeg IT-bransjen ville rulle ut den røde løper for Hågensen og hans frender. Derimot, slik organsisasjonen står nå, vil og bør organisasjonen møtes med en kald skulder.
