Universitetet i Oslo, her representert ved Domus Media, og de andre universitets- og høyskoleinstitusjonene i Norge står forran store utfordringer, skriver June Breivik i denne kommentaren. (Bilde: Terje Pedersen, ANB/All Over Press)

Logger norsk utdanning av?

June Breivik spør om det brenner et blått lys for norske universiteter og høyskoler.

DEBATT: Verdens ledende universiteter tar digitale medier i bruk og gjør studietilbudene fritt tilgjengelig på nett. Norske universiteter og høyskoler glimrer med sitt fravær. Er norsk utdanning i ferd med å logge av?

Mantraet «det er typisk norsk å være god» kan ikke sies om norske universiteter og høyskolers tilstedeværelse på nett. 2012 var «The Year of MOOC». Hva er MOOC sier du? Nettopp. Dette er et foreløpig relativt ukjent fenomen i Norge, men kommer til å endre utdanning for alltid.

MOOC er et av de raskest voksende «fenomener» på nett. Det står for Massive Open Online Course, og betyr i praksis at universiteter og høyskoler legger studietilbudene sine fritt og åpent ut på nett, slik at hvem som helst med nettilgang kan delta. Dette er ikke noe som gjøres av små og ukjente universiteter. De ledende innen denne utviklingen er anerkjente universiteter som Stanford, MIT, Harvard og UC Berkeley. De etablerer ulike plattformer og partnerskap for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for hvem som helst, hvor som helst, når som helst.

June Breivik er utviklingssjef ved BI LearningLab og har lang erfaring fra norsk skolevesen. Hun vil fremover skrive flere kommentarartikler for digi.no om temaet teknologi og utdanning.
June Breivik er utviklingssjef ved BI LearningLab og har lang erfaring fra norsk skolevesen. Hun vil fremover skrive flere kommentarartikler for digi.no om temaet teknologi og utdanning. Bilde: Gerhard Emil Schjelderup

Det stilles ingen krav til forkunnskaper for å delta og det er gratis.

At det helt tydelig er et overmodent marked for dette viser mottakelsen disse tilbudene har fått. Den største av dem, Coursera, vokser med en ny student i sekundet, og vil passere tre millioner studenter før det er ett år gammelt i april.

Fredag, 22. februar annonserte Coursera en utvidelse. Tallet på anerkjente universiteter og høyskoler som har gjort tilbudet sitt tilgjengelig via plattformen økes med 29 fra 33 til 62, over fire kontinenter på fem språk.

Trenden med MOOC tok virkelig av da Sebastian Thrun i 2011 valgte å gjøre kurset sitt i kunstig intelligens ved Stanford fritt tilgjengelig på nett, i motsetning til den tradisjonelle campusbaserte formen. Responsen var overveldende. 160 000 innrullerte i dette kurset som normalt hadde 200 studenter. Skepsisen til denne måten å organisere høyere utdanning på mangler ikke. Mange fremhever behovet for campus, struktur, forelesninger og møtet mellom mennesker. Men tallene til Thrun taler for seg selv.

Han alene hadde i sitt kurs i kunstig intelligens flere studenter enn alle verdens professorer innen det samme fagfeltet til sammen.

Av de 160 000 studentene fullførte 23 000, hvorav 253 fikk toppkarakter. Det som mest interessante er imidlertid hva de påmeldte campusstudentene gjorde: Av de 200 forble 41 på campustilbudet, det resterende 159 valgte det asynkrone onlinetilbudet.

En kan mene hva en vil om MOOC, men at det har åpnet en Pandoras eske er det ingen tvil om. Høyere utdanning vil aldri bli det samme igjen.

Akademias elfenbenstårn står for fall. Dette har mange implikasjoner. Det ene er våre forestillinger om høyere utdanning. Når hvem som helst kan delta uavhengig av vitnemål, karakterer og de andre vilkårene vi setter som krav til å studere, vil det påvirke hvordan man får høyere utdanning, hvem som får det, og karakterpress i underliggende utdanningsinstitusjoner.

Det andre er de globale konsekvensene. MOOC fungerer i et globalt kontekst. Det gir mennesker som aldri ville hatt tilgang til høyere utdanning helt nye muligheter. Det er som Sebastian Thrun sier: «Det er så mange dyktige, intelligente mennesker der ute, men for at du skal få tilgang til et universitet må foreldrene dine ha gjort mye riktig.»

Det vil si at du skal befinne deg på rett sted til rett tid, ha gått på de riktige skolene og tilhøre det riktige sosioøkonomiske lag. MOOC snur opp ned på dette. Utdanning blir for første gang tilgjengelig for alle uansett bakgrunn.

Mange sier at så langt så greit men hva med eksamen, evaluering, dokumentasjon? Vel, American Council on Education’s College Credit Recommendation Service (ACE CREDIT) har nå godtatt at fem av Courseras kurs skal gi studiepoeng ved «tradisjonelle» studier.

Coursera jobber med systemer for digitale signaturer som skal dokumentere hvem som gjennomfører kurset. Men til syvende og sist er spørsmålet om du får jobb etter endt studium. Næringslivet, som hele tiden er i søken etter dyktige folk, tar nå kontakt med MOOC-tilbydere for å få kontakt med dyktige studenter. Dette er Coursera i ferd med å sette i system ved at de tar betalt for å gi tilgang til disse studentene. Coursera blir en arbeidsformidler. Det er gratis å studere, men det koster å få tilgang til studentene. Andre jobber med andre modeller enn vitnemål, med såkalte «badges» som dokumentasjon på kompetanse.

Dette er en virkelig en revolusjon, og den ryster informasjons- og kunnskapssamfunnet. Hva gjør norske universiteter og høyskoler?

Mange mener at denne utviklingen vil føre til en massiv universitets- og høyskoledød. Thrun sier at det om 50 år bare vil være en 10 globale tilbydere av høyere utdanning. Noen mener at giganter som Apple, Amazon, Google og andre vil komme inn og få høyere utdanning til å bryte sammen.

Vi kan bare vente og se, man at noe er i endring er helt tydelig. Er norsk utdanning på nett?

June Breivik er utviklingssjef ved BI LearningLab og har lang erfaring fra norsk skolevesen. Hun vil fremover skrive flere kommentarartikler for digi.no om temaet teknologi og utdanning. Breivik har også sin egen blogg.

    Les også:

Til toppen