Rikssynseren, kommunisten og tekno-friken Øgrim tar fra 15.000 kroner og oppover for tre kvarters opptreden i kapitalistiske arrangørers tjeneste. Nå kommer det altså frem at det meste han har sagt under kapitalismens åk de siste årene har vært reinspikka løgn.
- Alle som prøver å spå framtida juger, åpner Øgrim, og inkluderer straks seg selv i denne kategorien.
- Jeg er på ingen måte bedre enn noen annen i så måte.
Likevel prøver han å overbevise en halvfull sal med hvitsnipper om at hans tidligere spådommer ikke har vært så helt bak mål.
Til selvutnevnt løgner å være, og til tross for at han bedyrer at han ikke har greie på data, uttaler Trond Øgrim seg svært så selvsikkert om temaet. Senest under nenvte foredrag på Oslo Plaza der han presenterte en hel del - i egne øyne konservative - påstander om hvordan den teknologiske revolusjon vil påvirke vår nære fremtid.
- Jeg innrømmer at jeg har bomma, men den rektige veien. Jeg mener, jeg har egentlig vært ganske konservativ når det jeg har uttalt meg rundt detta tema.
Øgrim innrømmer også at han aldri kunne spådd at det norske samfunn skulle bli så teknofisert som det er i dag.
- Hvis du skyter alle over femti, har jo flesteparten av folka i dette landet PC. Hvem kunne forestilt seg det for tjue år sia? Fra fortia mi i Klassekampen husker jeg vi hadde et revolusjonerende tekstbehandlingssystem som het Nortext. Systemet kosta 150 tusen per hode, og det så nærmest ut som en umulighet at man skulle få tilgang på no slikt hjemme, sier Øgrim og forespeiler en fremtid der den teknologiske utviklingen dramatisk vil endre vår hverdag.
- Om ti år trur jeg det vil værra gebyr for å betale med kontanter, og om tjue år trur jeg den siste papiravisa har førsvinni. Hvis det er noen igjen av dem er det bare samleobjekter for eksentrikere, sier Øgrim og vifter med kommunistlabbene.
- Men igjen: Det kan værra at jeg tar feil. Man veit aldri hvor lenge det tar før nye teknologier er modne og slår gjennom. Se for eksempel på bilindustrien: Når trur dere at den første bilen krysset England? sier Øgrim og ber publikum tenke på et årstall.
- Jeg vedder på at mange av dere tippa sånn omtrent 1910 eller så, men det er helt feil. Den første bilen som kryssa England var en dampbil, det skjedde i 1810. Problemet var at teknologien ikke var moden for kommersialisering. Selv om tinga går mye fortere i dag, trur jeg at akkurat detta med kommersialisering av teknologi også kan ta lang tid i dag.
- Se for eksempel på billedtelefonen. Det er mange herrans år sia den ble introdusert, men hvor mange ere som har en slik i dag? Kanskje en eller annen Sunnmøring som liker å se tryne på morra si når han ringer hjem og sier "Hei mamma, jeg har kjøpt Aker, erru stolt a meg?". Det tar nok lang ti før resten av oss gidder å kjøpe no sånt, sier Øgrim og skifter over til en mer alvorlig tone.
- Det skumle med teknologien er at den kan brukes til å forvrenge verkeligheta. Ta for eksempel Kuwaitkrigen: Da Saddam bomba oljefeltene i Kuwait, noe jeg for øvrig ikke tviler et sekund på, ble det et jævla søl som de fleste av dere sikkert husker. Sjøfuggel og en hel masse andre kryp kreperte, og dette måtte selvfølgelig vises på TV. Problemet var at det ikke var noen som hadde filmopptak av de kreperte dyra, så de måtte ta en spansk en. Resultatet blei at den oljesølte fuggern som kretsa om på TV skjermen vår egentlig var henta fra Exxon Valdez uløkka, sier Øgrim som understreker at fremtida tross alt ikke bare er mørk og trist.
- Jeg trur vi får mer intelligente jobber, men det er bare noe jeg trur. Dessuten er det bare jug, juger Øgrim.
