Er du offentlig ansatt kan alle få innsyn i din lønn. (Bilde: Per Ervland)

Lønna til 800.000 personer fritt tilgjengelig

Alle kan sjekke lønnslipper i offentlig sektor.

Lønnslippen du som offentlig ansatt mottar fra arbeidsgiver er offentlig. Hvem som helst kan, uten å måtte forklare seg, få tilgang til å se hvor mye du tjener. Det fremgår av en vurdering Datatilsynet har gjort for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

En anonym person ba i sommer om innsyn i lønnslippene til seks navngitte Difi-ansatte. For ikke å gjøre feil undersøkte Difi med Datatilsynet om hva de kunne utlevere av opplysninger.

Svaret fra Datatilsynet var klart: En lønnslipp er i utgangspunktet offentlig informasjon, og det stilles ikke krav til at den som ber om innsyn må være navngitt eller måtte forklare hva man skal bruke opplysningene til.

Det eneste unntaket er at man ikke får ut opplysninger som for eksempel bidragstrekk, kontonummer eller andre taushetsbelagte opplysninger. Personnummer er i hovedregel ikke unntatt innsyn, men det fordrer at man ikke publiserer dokument med personnummer på nettet. Det som anbefales fra Datatilsynet er at lønns- og skattesummen blir listet opp fremfor å utlevere hele lønnslippen.

Les e-postkorrespondansen mellom Difi og Datatilsynet her (pdf)

Og det var nettopp det Difi gjorde: de sendte informasjonen til den anonyme innsenderen i listeform, navn og bruttolønn var oppgitt i tillegg til pensjonstrekk og fordel gruppelivbeskatning.

Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, bekrefter til digi.no at per dagens regler vil man kunne kreve å få utlevert lønnsopplysninger.

– Ja, slik fungerer offentlighetsloven. Tanken er nok at skattebetalerne skal vite hva de betaler for, sier Skåra til digi.no. Han forteller at det ligger et lovforslag i Stortinget som gir noen begrensninger, for eksempel vil det i lovforslaget ikke være mulig å få ut personnummer samt at offentlige etater og virksomheter bare kan gi ut bruttolønnstall.

Det er ikke kjent når den nye loven trer i kraft, men det er like om hjørnet. Uansett vil lønnen til alle ansatte i offentlig sektor være offentlige opplysninger. Alle som ønsker vil kunne få tilgang, også etter lovendringen.

– Offentlighetsloven har sin bakgrunn fra 1970-tallet og da fantes ikke de samme mulighetene til masseinnhøsting og videredistribusjon som i dag, sier Skåra som forteller at det ikke bare er lønnsopplysninger som nå begynner å etterspørres. Tidligere i år spurte en næringsdrivende NTNU om han kunne få navnelister på alle studentene ved en bestemt studieretning.

Tolkningen til Kunnskapsdepartementet var klart – ved henvisning til offentlighetsloven hadde den næringsdrivende rett til å få hentet ut disse opplysningene.

Last ned Kunnskapsdepartementets beslutning her (pdf) og hva NTNU mente om det her (pdf).

Ønsker debatt

Skåra sier til digi.no at Datatilsynet ønsker velkommen en debatt om hvordan ny teknologi, som gjør det mulig å behandle store mengder informasjon på en helt annen måte enn tidligere, vil måtte påvirke hvordan vi omgir oss med personopplysninger og offentlig informasjon.

I motsetning til ligningsopplysningene gir bruttolønnen et riktigere bilde av folks lønnsnivå, men man kan ikke lese formuesforhold av tallene. Paradoksalt nok har regjeringen nå innskrenket muligheten til å søke i skattelister, mens det er fritt frem å anonymt sjekke lønnsforholdene til offentlige etater, virksomheter og alle ansatte som jobber i offentlig sektor, uansett nivå.

Slik får du innsyn

Det er såre enkelt å få tilgang. Det du trenger er navnet på personen du vil sjekke lønna til, vite hvor han eller hun jobber (og at det er innen offentlig sektor) og kreve innsyn etter offentlighetsloven via for eksempel e-post. Denne kan godt være anonym – og du trenger heller ikke oppgi noen grunn for hvorfor du vil ha innsyn.

- Men dersom man vil lage en database med navn og bruttolønnen til alle ansatte i for eksempel landets departement, eller for den del: alle norske offentlige arbeidsplasser?

– Personopplysningsloven gir noen føringer. Dersom det er til publisistisk formål, som ledd i journalistisk virksomhet eller i opinionsbyggende arbeid, for eksempel foreninger eller fagforeninger, så kan man nok lage en slik database. Ellers kommer personopplysningsloven bestemmelser inn når det gjelder å ha saklig grunn, innhenting av eventuelt samtykke til bruk og en informasjonsplikt. Ikke minst vil også den enkelte ha rett til innsyn, retting og sletting med videre, sier Skåra.

I dag stiller loven ingen krav til at du gjør deg til kjenne for å få ut offentlig informasjon. Det kan du gjøre med bruk av en uregistrert e-postkonto fra hvor som helst i verden.

Til toppen