- Lønnsomt å bruke sosiale medier

Abelia-direktør Paul Chaffey sier blogging, Facebook, Twitter mm er effektive kanaler.

Sosiale medier, det vil si tjenester som blogger, Facebook, Twitter, Youtube og en mengde andre, har til nå blitt mest brukt av privatpersoner, men i forbindelse med årets stortingsvalg har norske politikere på ulike nivåer tatt i bruk slike tjenester.

Abelia-direktør Paul Chaffey sa under et foredrag ved NITOs Bredbåndskonferanse i dag, at man framover kan vente at også næringslivet vil begynne å ta i bruk sosiale medier.

Ifølge Chaffey har enkelte aktører allerede kommet i gang. Blant disse nevner Steinar J. Olsen, daglig leder i Stormberg, som ifølge Chaffey «er på Twitter og bloggen sin hele tiden».

- Men man må ha noe å fortelle om, ellers blir det bare flaut, mener Chaffey.

- Terje R. Venold, konsernsjef i Veidekke, er den eneste lederen i et norsk, børsnotert selskapet som skriver blogg. Mye er rettet mot egne ansatte. I større selskaper er det mange ansatte som aldri treffer sjefen fysisk. Men det er litt vanskelig ennå å vite hvordan man skal forholde seg til sjefen via en blogg, mener Chaffey.

Abelia-direktør Paul Chaffey under Bredbåndskonferansen 2009
Abelia-direktør Paul Chaffey under Bredbåndskonferansen 2009

- En del bedrifter vil komme til å bruke sosiale medier som sin primære markedsføringsstrategi, spår han.

Chaffey mener at noe av det som er artig med blogging, er at man kan følge med på hvor mange som leser bloggen.

- Det er ikke så lett i aviser, på tv og lignende. Er det virksomheter der ute som er interessert i slike ting. Ja, selvfølgelig. Men man må være villige til å slippe kontrollen litt, sier Chaffey.

Han nevner at Coca-Cola Company vurderte å saksøke noen privatpersoner som benyttet selskapets logo på en fanside på Facebook.

- Men etter å ha tenkt seg om, kom de fram til at man ikke går til krig mot sine mest lojale fans, forteller Chaffey.

- Utdanningsinstitusjoner er på full fart inn i sosiale medier og legger ut forelesninger på Youtube. Her må norske universiteter se å komme på banen for i det hele tatt være interessante.

- Sosiale medier er altså ikke bare et ungdomsfenomen, men de bruker det annerledes enn de eldre brukerne. Twitter for eksempel, er et av de mest elitistiske fenomenene som finnes, det er nesten bare «rikssynsere» som skriver der. Ungdommene er temmelig fraværende.

Chaffey kaller Twitter for «radio 2.0», hvor brukerne hører på noen hundre «radiokanaler» på en gang.

- Noen anser dette som IT-bransjens hevn til brukerskapt video, siden man med 140 tegn reduserer båndbreddebehovet. Twitter er mest for journalister, påvirkere og politikere. Men det kan også våre interessant for mikro-markedsføring. Men folk gidder ikke å høre på radiokanaler som bare sender reklame, sier han.

- Det er grenser for hva man kan si på 140 tegn, og det er lett å misforstå hverandre. Det fine er at det går fort. I motsetning til Facebook kan alle følge med på hva den enkelte skriver.

Chaffey trekker også fram rektor- og lærerblogger, som det har begynt å komme en del av.

- Undervisningssektorer er lite glade i teknologi og bredbånd, men du verden så glade de er i å skrive.

Chaffeys foredrag ble holdt noen få dager etter stortingsvalget. Mange politikere har vært aktive i de sosiale mediene i valgkampen.

- Jeg tror ikke det betyr så veldig mye. Det er forholdsvis nytt, partiene har testet ut fordi de tror det blir viktig i framtiden, sier Chaffey.

Han viser til at Arbeiderpartiet, Høyre og FrP har kommet best ut i en del kåringer om bruk av sosiale medier.

- Ingen av dem ser ut til å ha tatt skade av det, ser man på valgresultatet.

Blogger, derimot, mener Chaffey at kan sammenlignes med en avis (avis 2.0), hvor bloggerne alle kan lage egenprodusert innhold.

- Unge jenter og gravide kvinner står bak de mest populære bloggene. Deretter kommer politiske kommentatorer.

Chaffey forteller at Høyres Erna Solberg anses som bloggvinneren under valgkampen.

- Erna har vært flink til å svare på en del, og har gått inn i enkelte dialoger. Politikere er mer vant til å få og svare på spørsmål enn folk flest, mener Chaffey.

- Jeg tror det vil være et skille mellom de politikere som behersker dette og de som ikke gjør det.

- FrP har ikke brukt blogger noe større, men har lagt ut mye video på Youtube. Maskinvare har blitt så billig at det har blitt lettere å lage ting selv til en forholdsvis lav pris. Jeg tror mange som har kritisert FrPs bruk av sosiale medier, har gått glipp av denne videosatningen. Viktigheten av å legge ut ting på Youtube og Flicker er at andre bloggere og twitrere kan viderepublisere dette i sitt eget innhold.

Han mener dette gir en stor multiplikatoreffekt for hvordan ting spres, ved at det er enkelt å sende lenker. Men ikke alt som trekkes fram, er nødvendigvis positivt. Chaffey nevner Siv Jensens opptreden sammen med Ole Ivars ikke har blitt oppfattet som positivt av de fleste som har spredt lenken videre.

Chaffey mener en fordel med nettet er at ting kan publiseres flere steder.

- Men det betyr også at debatten foregår flere steder. Noen tror det ikke vil kunne vare, forvirrende, sier Chaffey, men er uenig i dette.

- Politikerne må komme dit debatten foregår, sier han, og legger til at Jens Stoltenberg nevnte betydningen av sosiale nettverk i begge de to talene han holdt i løpet av valgnatten.

Jens nevnte betydningen av sosiale nettverk i begge de to talene han holdt valgnatten.

Når det gjelder brukerne av sosiale medier generelt, viser Chaffey til en oversikt hvor brukerne deles inn i fem ulike grupper, som til sammen utgjør en trapp eller pyramide.

På toppen er den liten grupper, kanskje 1 prosent av brukerne, som produserer. De skriver tekster eller laster opp musikk de har laget selv.

En større gruppe deltar interaktivt og kommenterer det andre har laget.

- Dette er typisk de som skriver sure, anonyme innlegg i debattforum. De er litt mer passive enn dem på toppen, sier Chaffey.

Deretter kommer samlerne, som leser mye av de andre har skrevet, bruker for eksempel RSS-feeder for å hente inn innhold. De svarer for eksempel på spørringer på websider.

Under dem kommer tilskuerne, som leser noe av det andre har skrevet, men bidrar ikke.

Fortsatt er den største gruppen de inaktive, som ikke er med i de sosiale mediene i det hele tatt.

- Dette fungerer fordi hele brukergruppen er så stor. Wikipedia er et eksempel på dette, hvor bare noen få egentlig skriver, sier Chaffey.

Til toppen