Lotus gjør norske bedrifter trådløse

- Lotus ser for seg en blomstring for WAP bedriftsapplikasjoner, spesielt innen Norden, sier norske Morten Strand, nyutnevnt trådløs-direktør med bare ett nivå mellom seg og toppsjef Al Zollar.

Trådløst samband framstilles på det pågående storarrangementet Lotusphere i Berlin som Lotus' viktigste satsingsområde, ved siden av ASP-tjenester ("application services provider", det vil si applikasjoner levert som tjenester). Og her briljerer Norge og Norden.

"EMEA Wireless Director" Morten Strand har ansvaret for det Lotus gjør med WAP og andre trådløse teknologier innen Norden. Han tilbringer mesteparten av sin tid på farten, og er selv blitt avhengig av de teknologiene han forfekter. For han er ikke WAP et redskap for å finne fram til restauranter eller følge med på fotballresultater i hjemlandet. Det er først og fremst et middel til å formidle bedriftsinterne tjenester, og applikasjoner mellom samarbeidende bedrifter.

Under en pressebriefing fortalte sjefen hans, Jeremy Wray, at "wireless is EMEA", altså Europa, Midtøsten og Afrika, i motsetning til USA. Men WAP er hittil ofte framstilt som en forbrukertjeneste, og fornemmes å ikke helt ha "tatt av" ennå. Wray oppga et interessant tall: 6,1 millioner brukere er innom minst ett WAP-sted hver måned.

- Det er ikke mye, konstaterer Strand. - Der WAP vil komme, er innen bedriftsrelaterte tjenester. Vår erfaring er svært interessant. For noen uker siden hadde Lotus Norden et titalls kunder for WAP-løsninger innen bedrift til bedrift. Den siste opptellingen viser 100 kunder, hvorav 68 i Norge.

Den oppsiktsvekkende framgangen i Norge og Norden skyldes dels Lotus-teknologi som forenkler utviklingen og tilretteleggingen av tjenestene, dels et godt samarbeid med Telenor og med utstyrsleverandørene. Resultatet er sikre tjenester som legges automatisk til rette for formatet til den klienten det ringes fra. Strand demonstrerer fortløpende på både den tradisjonelle Nokia-terminalen, og det nye Ericsson-apparatet med avlang skjerm under lokket.

- Vi kan ikke risikere det som skjedde med de første systemene basert på Nokias WAP Gateway for noen måneder siden, som ikke kunne brukes med de rimelige WAP-telefonene fra Siemens og Motorola.

Lotus' nye WAP-kunder er spredt over mange bransjer. Narvesen har et internt WAP-system for å formidle både e-post og selskapets intranett. Lotus' egen interne WAP-tjeneste tilbyr tilgang til kundehåndteringssystemet.

- Det gir tilstrekkelig støtte til å generere tilbud, og gjerne spare et kundebesøk. Vi er fortsatt i en fase der vi lærer oss hva slags funksjonalitet som passer best. Foreløpig er erfaringen at WAP dreier seg først og fremst om effektivisering og nedskjæring av utgifter, heller enn omsetningsøkning. Hos kundene er e-post og intranett de typiske løsningene, pluss eksperimenter med andre funksjoner. Mobilt samband har mye med bruk av død tid å gjøre, at du kan oppdatere deg på e-post i drosjen, for eksempel.

WAP er ifølge Strand en teknologi som gjør effektiv bruk av lav båndbredde. Selv om GPRS og UMTS kommer, vil WAP bestå i mange år framover.

- WAP vil fungere utmerket under GPRS. Vi forventer ikke at GPRS vil nå opp i ISDN-fart i praktisk bruk den første tiden, men at 14,4 kbps vil være en typisk hastighet. Også UMTS vil oppleve at forholdet mellom brukere og nettkapasitet reduserer den praktiske båndbredden til mellom 300 og 400 kbps i stedet for de 2 Mbps som alle snakker om. Det betyr lenger levetid for WAP, og at XML-baserte tjenester heller sokner til UMTS enn til GPRS.

For Strand betyr "wireless" også kabelerstatningen Bluetooth. Lotus sørger for at Lotus-klienter på håndholdte apparater vil kunne replikere problemfritt over Bluetooth. Selskapets laboratorier har for øvrig påvist at intens bruk av Bluetooth i et område kan føre til problemer i forhold til trådløse lokalnett etter den nye standarden IEEE 802.11b - noe maskinvareleverandørene hittil har benektet på det sterkeste.

WAP-satsingen har strategisk betydning for Norge som nasjon, mener Strand.

- Norge mangler store teknologidrivende miljøer som dem rundt Ericsson i Sverige og Nokia i Norge. Vår store mulighet ligger derfor på brukersiden. Vi må få opp en stor brukerbase innen spissteknologi, slik japanerne gjør. Det kan gi en betydelig allmenn konkurransefordel. Når neste skritt kommer, det vil si lokasjonsbaserte tjenester, må vi kaste oss over det.

Til toppen