Lov å overvåke mobil til ansatte

Jobb-mobilen kan tyste på når du er hvor. digi.no har sjekket med Datatilsynet - her er hva som er lov og ikke.

Hittil har mobilposisjonering stort sett vært brukt til å levere værmelding og andre mindre krevende tjenester, for presisjonen er ikke så høy. Med et slingringsmonn på 30 til 300 meter selv i bystrøk kan ikke mobilmastenes radiostråler brukes til for eksempel å styre to venner mot hverandre midt i en by.

Men retningen og styrken på radiosignalet fra mobilen din kan likevel brukes til flere både spennende og skremmende overvåkningssystemer.

Selskapet Autozeek skal snart lansere en brukervennlig tjeneste for både overvåkning av barn og utstyr. Systemet vil la deg over Internett merke av soner der du vil at barnet eller for eksempel gravemaskinen skal befinne seg. Forflyttes gravemaskinen utenfor byggeplassen, får du en SMS-varsel. (Se tidligere sak i høyre boks)

Autozeek og deres samarbeidspartner Telenor har satt strenge regler for bruken av systemet. Det er bare eier av mobilen som kan si ja til at den posisjoneres. Men dette åpner likevel muligheter for hva mange av oss vil synes er ubehørig overvåkning.

Dette åpner muligheter og trusler for alle som får betalt mobilen av jobben. For en arbeidsgiver kan tvinge de ansatte til å gi fra seg eierskapet til sine abonnementer og så innføre overvåkning.

Parallellen er klar. Tidlig på 1990-tallet da mange begynte å få muligheter for e-post, het det seg at arbeidsgiver ikke kunne lese denne. Men dette viste seg å være et hult forsvar – nå er e-post så viktig at mange arbeidsgiver krever tillatelse til å lese. Dette må du signere på når du får jobben – noe som sterkt reduserer frivilligheten.

Trusselen er størst for arbeidstakere som flytter seg mye, for eksempel selgere eller konsulenter. Får din arbeidsgiver etablert posisjonering av mobilen din, vil han/hun ha tekniske muligheter til å spore blant annet:

  • Har du kommet deg på jobb?
  • Blir du sittende lenge stille (spiser du for lang lunsj?)
  • Har du forlatt din kunde eller ”ditt distrikt” i arbeidstiden?
  • Er mobilen er i ro ved ditt hjemsted når du sier du er syk?

digi.no tok opp denne høyst reelle problemstillingen med Datatilsynet som konkluderer med at dagens regelverket ikke gir konkrete svar. Personopplysningsloven oppgir for mange skjønnsmessige kriterier, som skal passe alle tilfeller.

Etter en diskusjon med Beate Sire Dagslet, juridisk rådgiver hos Datatilsynet, kan digi.no sette opp følgende hovedretningslinjer:

For styring og allokering av budbiler, lastebil og reparatører vil mobilposisjonering være lovlig. Årsaken til dette er selve hovedretningslinjen for om Datatilsynet ja eller nei. Det er vanskelig å dirigere denne type folk uten posisjonering.

Dagslet forteller til digi.no at hun akkurat nå behandler spørsmål fra bedrift som ønsker å posisjonere mobilene til sine reparatører for kunne dirigere den nærmeste til kunder som trenger hjelp. Bedriften vil trolig få ja.

Dagslet stiller seg derfor mer usikker til om butikkjeder kan sjekke hvilke ansatte som er kommet på jobb i de forskjellige filialene, selv om dette bare skal brukes til å få vite hvilke butikker som trenger vikarer.

Det er posisjonering av mer vanlige ansatte, kanskje ofte selgere, som vil bli det heteste spørsmålet.

På spørsmål fra digi.no bekrefter Dagslet at det i utgangspunktet vil være lov å sjekke at ansatte er innefor områder der de skal være i arbeidstiden – for eksempel hos en kunde eller et salgsdistrikt.

Hun stiller seg mer tvilende til om det vil være lov å sjekke om ansatte spiser for lange lunsjer.

Hva en arbeidsgiver har lov til å gjøre og hva en ansatt må godta når man signerer et samtykk er likevel uklart.

- Det er vanskelig å gi noen eksakte svar. Målet er at arbeidsgiver leter etter den minst belastende ordningen, forteller hun. - Den ansatte må uansette samtykke, men når dette samtykket kommer som en del av en arbeidskontrakt, er det ofte ikke så veldig frivillig, medgir hun.

Problemet øker ved at bedrifter ikke trenger å søke for å sette i gang slik ordningen var i på 1990-tallet. Først når noen klager til Datatilsynet eller Datatilsynet selv tar initiativ, må arbeidsgiveren forklare hvordan systemet brukes.

Nettopp fordi grensene her er uklare, skal Datatilsynet sette seg ned i disse dager og utrede problemet.

Dagslet forteller at hun skal lede en prosjektgruppe hvor man skal ta opp nettopp problemene rundt posisjonering.

- Vi mener at man i utgangspunktet har rett til anonym ferdsel. Vi skal trolig utarbeide mer detaljerte forskrifter, forteller hun.

Til toppen