Har du alt du trenger i nettleseren?
I så fall kan du se frem til Chrome OS, det nye operativsystemet, selv om det knapt fremstår som stort mer enn nettleseren med samme navn.
digi.no har som første norske publikasjon fått prøve Googles nye prototypmaskin Cr-48.
_logo.svg.png){kind=logo}
Maskinen er spesielt utviklet for å demonstrere en betautgave av operativsystemet, og selve konseptet for utviklere og andre interesserte. I USA har noen tusen fått tildelt maskinen gratis til dette formålet.
Her er våre betraktninger etter en drøy ukes bruk.
Minimalisme
Cr-48 er helt nøytral uten merker av noe slag. Det er ingenting som avslører hvilken leverandør som har produsert den på oppdrag for Google. Den bærbare pc-en har en lekker matt sort læraktig plastfinish.
På tastaturet er Caps Lock fjernet til fordel for en søkeknapp. Et trykk gjør at du åpner en ny fane i nettleseren. Søket foregår i adressefeltet. Vi vil ikke savne denne knappen, og noen slike tilpasninger må være forventet av et weborientert operativsystem.
Den øverste raden, som normalt inneholder funksjonstaster er erstattet med knapper for frem, tilbake, oppdater og fullskjermmodus i nettleseren. Her er også knapper for å justere skjermlys og lydstyrke, samt for å skru av maskinen.
Lynrask
En kald maskin starter opp og sender deg til innlogginsskjermen på rett under 15 sekunder. Å logge av eller skru av maskinen tar noen få strakser, og du vekker maskinen fra dvalemodus brennkvikt. Når du pirker opp skjermen er den klar til bruk.
For å komme i gang må du på forhånd ha skaffet deg en Google-konto. Har du for eksempel Gmail er maskinen allerede klar til bruk. Alternativet er å logge inn med gjestekonto. Denne gir deg nettilgang, men alle innstillinger og spor slettes når sesjonen din er over.
Ved første gangs innlogging får du spørsmål om du ønsker å ta bilde av deg selv med det medfølgende webkameraet. Bildet lagres lokalt på maskinen og kobles mot brukerkontoen din i et ikon ved påloggingsskjermen. Av en eller annen grunn får man aldri anledning til å ta bildet på nytt, eller fjerne det etterpå.
Cr-48 har en enkel Atom-prosessor fra Intel klokket til 1,66 gigahertz og 2 gigabyte internminne. I tillegg har maskinen en 16 gigabyte SSD, der operativsystemet tar opp rundt en tredjedel av plassen.
Maskinvaren er med andre ord ganske beskjeden, og kan sammenlignes med en enkel netbook. Dette er likevel kraft nok til en godkjent brukeropplevelse. Vi har i hvertfall lite å utsette på ytelsen ved normal nettleserbruk.
Testmaskinen har innebygd 3G-modem, men løsningen er låst mot det amerikanske teleselskapet Verizon. Vi måtte dermed forholde oss til Wi-Fi, da Cr-48 heller ikke har nettverksplugg.
Programmer
Chrome OS har ingen tradisjonell filbehandler eller utforsker. Du har heller ikke skrivebord, og kan ikke legge ned nettleseren, eller stille flere nettleservinduer ved siden av hverandre – for den saks skyld.
Du installerer heller ikke programmer på vanlig måte. I stedet er det lagt opp til å laste ned webapplikasjoner fra Googles programvarebutikk Chrome Web Store, som åpnet i forrige måned.
Skjønt laste ned, og laste ned. Langt på vei de fleste programmene, eller «apps», er i dag lite annet enn bokmerker eller snarveier til nettapplikasjoner.
Slik er det også med Googles egen portefølje, med blant annet e-posttjenesten Gmail, kalender, Google Maps eller tekstbehandlingsalternativet Google Docs.
Ubrukelig uten nett
Ingen av disse har per dags dato støtte for bruk uten nettilgang. Du får problemer med å lagre dokumenter, eller mellomlagre e-postmeldinger dersom nettforbindelsen forsvinner underveis.
Det må sies å være skuffende. Google har nemlig tidligere tilbudt offline-støtte for sin nettbaserte kontorapplikasjon gjennom Gears-teknologien, men denne ble fjernet i fjor i påvente av en HTML5-basert løsning. Selskapet har sagt at dette kommer tidlig i 2011, men er altså ennå ikke på plass.
Det er synd å si det, men uten nettforbindelse fremstår Chrome OS som ganske ubrukelig. Det kan imidlertid endre seg raskt.
Det finnes noen applikasjoner i Chrome Web Store som i dag tilbyr lokal lagring, men de er få og vanskelig å finne. Det store flertallet er bare pekere til webapplikasjoner.
Et unntak vi prøvde var «Scratchpad». Det er et lite program som gjør det mulig å opprette, lagre og lese inn enkle dokumenter med rik tekst, som er lagret lokalt på maskinen.
Offline-støtte er altså mulig å få til, og bør kunne utnyttes bedre også av webapplikasjoner i fremtiden. Google har i hvert fall lovet at det vil komme mer av dette.
Forhåpentligvis er dette på plass for flere vesentlige programkategorier innen den offisielle lanseringen, som er ventet senere i år. Samsung og Acer har begge kunngjort at de skal lansere bærbare pc-er med Chrome OS i 2011.
Ustabil
Chrome OS er fortsatt uferdig. Gjeldende versjon og den som brukes på testmaskinen er 0.9.128.12-10.12.10. Dette er altså en betautgave.
Prototypmaskinen er heller ikke tilfeldig døpt. Cr-48 deler navn med den ekstremt ustabile isotopen Chromium 48.
Så fryktelig ustabil virker Chrome OS likevel ikke. Riktignok krasjet den innebygde Flash-avspilleren flere ganger, men det var også det:
«Følgende programtillegg har stoppet: /opt/google/chrome/plugins/libgcflashplayer.so». Ved å laste inn gjeldende fane på nytt fungerte det igjen.
Støtte for eksterne enheter
Den ene USB-porten lar oss enkelt koble til mus, for oss som foretrekker det fremfor maskinens innebygde styreflate. Vi prøvde 4-5 ulike modeller, både varienter med ledning og med trådlås bluetooth-forbindelse. Alt dette fungerte umiddelbart, og uten noen form for spørsmål eller nedlastninger.
Også en gammel minnekortleser viste seg å fungere. Du får ingen dialogboks eller indikasjon på at maskinen har oppdaget en lagringsenhet, men minnekortet kan aksesseres fra ulike webapplikasjoner. Dermed kunne vi laste opp og behandle bilder i eksempelvis bilderedigeringstjenesten Picnik.
Utover dette var det lite av ekstern maskinvare som fungerte. Verken vanlige minneplugger, printere eller et videokamera av typen Flip Mino HD lot seg aksessere i Chrome OS.
Utskrift
Vi lykkes ikke koble skrivere fysisk til Chrome OS-maskinen, men takket være Googles nye nettbaserte utskriftstjeneste klarte vi likevel å kjøre ut dokumenter.
Alt som kreves er at du installererer nyeste versjon Chrome nettleser på en datamaskin som har tilgang til skriveren. I nettleserens innstillinger kobler man en personlig Google-konto mot tjenesten «Google Cloud Print», og vips fungerer denne maskinen som en utskriftstjener.
Ved å gjøre dette på jobbmaskinen kunne vi sende utskrifter til behandling på arbeidsplassens printer mens vi satt hjemme og jobbet.
Trygt operativsystem
Ifølge Google er den underliggende arkitekturen i Chrome OS sikret mot manipulering. Brukeren har ganske enkelt ikke rettigheter til å manipulere systemfilene.
Nettleseren der programmene kjører er ytterligere sikret ved at prosessene i hver fane kjører i beskyttet minneområde, med såkalt sandkasse-teknologi.
Chrome OS skal selv holde seg oppdatert ved å laste ned nye utgaver fra Googles servere, når disse blir tilgjengelig.
Til sammen skal det gjøre at brukeren står langt tryggere i møtet med ondsinnet programvare og virus enn med tradisjonelle operativsystemer.
Dette kan du ikke gjøre
Hvis du er avhengig av lokalt installerte programmer, som ikke har gode alternativer i form av webapplikasjoner, så er neppe Chrome OS for deg.
Å redigere tyngre video- eller lydproduksjoner, avansert bildebehandling og -utvikling, samt mer spesialiserte oppgaver og arbeid knyttet til interne bedriftssystemer vil vanskelig la seg gjøre på denne plattformen. I hvert fall nå.
Chrome OS fungerer i praksis som en tynnklient. Det er derfor ikke overraskende at Google har innledet et samarbeid med Citrix, som skal levere sin virtualiseringsklient til plattformen i løpet av første halvår. Fremveksten av slike løsninger vil gjøre Chrome OS mer spiselig for bedrifter.
I tillegg må det være lov å være spent på den rivende utviklingen innen web som applikasjonsplattform. Det er først og fremst tilbudet i nettskyen som i dag begrenser nytteverdien til Chrome OS.
For oss som allerede i lengre tid har kunnet gjøre alle våre arbeidsoppgaver på nett fremstår Chrome OS som et meget spennende prosjekt. Det finnes alternativer også til Chrome OS, men ingen med så store initiativtakere i ryggen som Google. Derfor er det fristende å våge påstanden at løsningen kan bli et paradigmeskifte.
Les også:
- [26.05.2014] Chromebook klar for Norge
- [10.04.2012] Her er nye Chrome OS
- [12.05.2011] Her er Chromebook
- [19.04.2011] Chrome OS-koden erklært «stabil»
- [10.12.2010] Her brenner Google opp prototypen
- [08.12.2010] Chrome OS kan bli attraktivt for bedrifter
- [22.11.2010] Chrome OS er forsinket
- [20.11.2009] Slik blir Chrome OS
- [08.07.2009] Google lager OS
