Lykkelig pes ga IT-løft i Oslo-skolen

Etter et hesblesende løp, ser det likevel ut til å gå bra med ekstrabevilgningen på 50 millioner til IT i Oslo-skolen.

Det så alt annet enn lyst ut i våres. Oslos myndigheter fant overraskende ut at det var rom for 50 millioner kroner i ekstrabevilgning til IT-utstyr i skolen. Først i begynnelsen av mars ble man enige om at pengene skulle konsentreres til et fåtall skoler. 11. mars gikk det ut et rundskriv med oppfordring til skolene om å formulere prosjekter som skulle ligge til grunn for utvelgelsen. Disse måtte innleveres innen ti dager. 108 skoler deltok i konkurransen.

Et stykke ut i april, etter et par runder med framlegginger og vurderinger som ikke alle opplevde som hundre prosent rettferdige og tillitvekkende, sto 28 skoler igjen som vinnere. 14. mai ble vinnerne sjokkert av beskjeder om at de måtte nøye seg med halvparten av den tidligere oppgitte potten, og de ble underlagt en rekke svært stramme tidsfrister for å spesifisere i detalj hva slags utstyr de ønsket å kjøpe. Opplysningen om at alt utstyr måtte kjøpes gjennom den sentrale ordningen var også sjokkerende, siden en vedlagt prisliste - vanlig PC til 13.800 kroner, videoredigeringsmaskin til 39.300 kroner og så videre - tydet på at kommunen ville betale noe mer enn standard listepris for skolemaskinene.

Adrenalinet fløt fritt, også blant vinnerskolenes lærere og foreldre, og avstedkom blant annet denne kommentaren i digi.no: Data-tragedie i Oslo-skolen, der det ble uttrykt frykt for at hastverk i byråkratiet ville gjøre den pedagogiske effekten av ekstrabevilgningen minimal.

Anbudsinnbydelsen ble lagt ut på Forvaltningsnettet 15. mai, med svarfrist 28. mai etter ett døgns forlenging utover det reglene stadfester som absolutt minimum. Behovsbeskrivelsen står fortsatt på Forvaltningsnettet, fordelt på seks tekst dokumenter, hvorav den største på over 40 sider, og to regneark, til sammen nærmere halvannen megabyte.

Pes på anbudssiden også, med andre ord. Uken leverandørene hadde til å vurdere anbudsinnbydelsen omfattet både 17. mai og pinse. Tre maktet likevel å levere innen fristen, og etter noen runder forhandlinger som vinneren oppfattet som hektiske, gikk Telenor Business Solutions av med seieren. Salgsdirektør Trond Kjos undertegnet kontrakten med Skoleetaten i Oslo kommune i slutten av juni.

Da viste det seg blant annet at prisene lå betraktelig under de som var blitt antydet over skolene noen uker tidligere. PC med programvare - minimum Windows XP Pro med fullverdig Office 2000 - kom på i overkant av 8000 kroner, og videoredigeringsmaskinen på rundt 20.000 kroner, også med programvare. Det førte til at de 28 skolene plutselig hadde penger til overs, og brukte dem til å kjøpe tilsvarende flere PC-er og annet utstyr.

Oppgaven med å konfigurere, levere og installere utstyret - 2100 PC-er, 31 servere, nettverksutstyr og så videre, til sammen 257 paller - ble gitt til Telenors datterbedrift Bravida, som gjennomførte det hele på seks dager i august.

Tilbakemeldingen fra skolene er at de i hovedsak er fornøyd. Lærerne som er utpekt som driftsansvarlige, har vært på to dagers kurs, og er nå i ferd med å dele ut brukernavn og passord til kollegaer og til elever. De andre lærerne skal på kurs, også nettbasert, for å lære hvordan utstyret skal brukes. Kurset omfatter moduler om hvordan IT kan brukes som pedagogisk verktøy. Modulene skal gjennomføres etter et bestemt tidsplan, og skolen straffes økonomisk for lærere som ikke følger planen. Hensikten med dette er å sikre at skolen gir lærerne tida de trenger til å fordype seg i nye verktøy og nye pedagogiske muligheter.

Ikke alt fungerer hundre prosent ennå. En skole rapporterer for eksempel at alle brukere automatisk får administratorrettigheter til alle klientmaskinene. Det medfører at selv om den personlige arbeidsflaten dukker opp uavhengig av hvilken maskin man logger seg på, er det en smal sak for enhver å åpne alle private dokumenter som andre må ha opprettet på den samme maskinen.

Det gjenstår også mye i forhold mellom lokal og sentral drift. De lokale driftsansvarlige har mye å holde rede på, og Skoleetaten, forklarer avdelingsdirektør Bjørn Marthinsen, har ikke ressurser til å fjerndrifte 70.000 elever. Men de grunnleggende strukturene for en fullstendig fjerndriftet løsning er på plass, og det kan en gang bli aktuelt å gi skolene valget mellom egen drift og kjøp av eksterne tjenester.

- Vi forbereder oss på gjøre dette nå. Hvis politikerne følger opp ekstrabevilgningen, vil vi måtte gjøre noe med driftssituasjonen.

Hvis de gjør det, kan enda et trettitalls Oslo-skoler oppleve det samme IT-løftet neste høst som de 28 vinnerne kan forvente i ukene som kommer.

Det finnes valg som Skoleetaten ikke har hatt. Kommunens sentrale IT-ansvarlige har pålagt å standardisere på Intel, Wiindows og Office.

- Skolelinux er et interessant prosjekt som med volum vil føre til atskillig lavere priser enn dem vi har i dag. Vi følger med i forsøkene som gjøres med Linux på Bjerke videregående skole, og vi bruker også Linux på sikkerhetssiden i Skoleetaten, forteller Marthinsen.

Det samme pålegget gjør det også umulig å velge for eksempel iMac, i stedet for de langt dyrere videoredigeringsmaskinene (13.000 kroner mot 20.000 kroner) i leveransen.

- Vi hadde en dialog om dette, og falt ned på at det var viktig å ha en mest mulig homogen løsning for driften, og slik at videomaskinene også kunne brukes akkurat som de øvrige klientene etter behov.

Peset ser med andre ord i hovedsak til å ha ført fram til det skolene selv betrakter som en løsning med mange muligheter. Fasit kommer først når skoleåret er omme. Men alle partene - kanskje særlig Skoleetat og de enkelte skolene - kan kanskje reflektere over hvordan stramme tidsfrister kan håndteres med noe mindre frustrasjon og et lettere sinnelag.

Til toppen