Magnet som svever over en superleder. Fenomenet kalles for Meissner-effekten, som betegner superlederes evne til å støte fra seg magnetfelt. (Foto: Mai-Linh Doan via Wikimedia (CC BY-SA 3.0))

Superledning

Lyktes med superledning ved rekordhøy temperatur

Kan utgjøre et viktig bidrag til raskere datamaskiner.

Forsker ved Max-Planck-Institut für Chemie og Johannes Gutenberg-Universität, begge deler i Mainz, Tyskland, har for første gang greid å få et materiale til å miste sin elektriske motstand ved en temperatur som kan oppstå naturlig på Jorden.

IBM og andre: Skal utvikle superledende datamaskin

Fortsatt kaldt

I en pressemelding fra forskerne opplyses det at gjennombruddet ble gjort med hydrogensulfid (H2S), som under normale forhold er en gass. Hydrogensulfid blir superledende ved minus 70 grader Celsius, under den forutsetning av materialet utsettes for et trykk på 1,5 megabar. Ifølge forskerne tilsvarer dette halvparten av trykket i Jordens kjerne.

Den tidligere temperaturrekorden for superledning under trykk, er ifølge forskerne på minus 109 grader celsius.

– Med eksperimentet vår har vi satt ny rekord for temperaturen hvor et materiale blir superledende, sier Mikhael Eremets, fysikeren som leder prosjektet, i en pressemelding.

Teoretiske beregninger hadde på forhånd forutsagt at det finnes konvensjonelle superledere med en høy, superledende omvandlingstemperatur. Det tyske prosjektet skal være det første som har bevist dette i et eksperiment.

Les også: Google lager kvanteprosessor 

Romtemperatur?

– Det er mye potensial i å se etter andre materialer hvor konvensjonell superledning oppstår ved høye temperaturer. Det er i teorien ingen grense for omvandlingstemperaturen til konvensjonelle superledere, og våre eksperimenter gir grunn til håp om at superledningen kan oppstå også ved romtemperatur, sier Eremets.

Apparat som forskere ved Max Planck Institute for Chemistry i Mainz bruker til å lage trykk i forbindelse med superledning.
Apparatet som forskningstemaet bruker for å generere det ekstreme trykket som er nødvendig for å oppnå superledningen i det nye eksperimentet, er overraskende lite. Ved hjelp av vanlige unbrakoskruer kan forskerne presse metallcellen sammen, slik at det i sentrum av cellen dannes et trykk som bare diamanter kan motstå. Edelsteinene fungerer som ambolter som komprimerer testmaterialet. Bilde: Thomas Hartmann
 

– En innlysende kandidat for en høy omvandlingstemperatur er rent hydrogen. Det er ventet at det vil bli superledende ved romtemperatur under høyt trykk, sier Eremets.

Teamet har allerede startet med slike eksperimenter, men oppgir at det er vanskelig fordi det kreves et trykk på 3 til 4 megabar.

I hvilken grad slike egenskaper vil ha noen praktisk nytteverdi på kort sikt, er uklart. Men det er klart at det å kunne transportere strøm helt uten motstand, vil gi helt nye muligheter, også i forbindelse med datamaskiner.

En artikkel om forskningen er utgitt i den nyeste utgaven av journalen Nature.

Ikke i mål: Motstandsløs transistor skal få fart på PC-ene 

Til toppen