Lynmeldinger har et uoppdaget potensial

Datatilsynet vil forby lagring av lynmeldinger, men mange berørte vet knapt hva det dreier seg om.

Datatilsynet har konkludert med at bedrifter ikke skal ha lov til å lagre lynmeldinger som de ansatte sender over nettverk som MSN Instant Messenger. Dette kom som en reaksjon på at TV2 rutinemessig logger og lagrer de ansattes lynmeldinger.

    Les også:

En ringerunde tyder på at lynmeldinger fremdeles ikke har kommet opp på radaren i mange kretser her i Norge. I USA er logging og lagring av lynmeldinger påbudt av ledelsen i flere bedrifter, blant annet meglerhus og annen virksomhet der man må kunne dokumentere korrekt behandling av følsom informasjon.

Men verken pressekontoret til Oslo børs eller to meglere vi kontaktet hadde kjennskap til øyeblikksmeldinger, og langt mindre noen formulert mening om hvordan det bør reguleres eller arkiveres.

Lee Bygrave fra Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, måtte også melde pass mot denne relativt nye teknologien.

Etter å ha undersøkt saken kommer pressetalsmann ved Oslo børs, Tor Arne Olsen, tilbake med melding om at det ikke er noen spesielle regler for lynmeldinger for børsen og tilknyttede meglere. Men i 2004 ble det innført regler om at meglernes kommunikasjon knyttet til ordre må dokumenteres, enten det er en telefonsamtale eller e-post. Lynmeldinger omfattes også av dette regelverket.

Dermed kan børsen og meglerne bli nødt til å søke Datatilsynet om tillatelse til slik lagring. Og det er ingen selvfølge at de får tillatelse.

– Ønsker noen bedrifter å lagre lynmeldinger, må de definere formålet for hvorfor de ønsker å lagre, samt ha behandlingsgrunnlag. Men jeg tror ikke noen norsk organisasjon vil ha et godt nok behandlingsgrunnlag til å kunne lagre lynmeldinger, sier senioringeniør i Datatilsynet, Atle Årnes, uten å kommentere børsen spesielt.

Selv om mange i høye stillinger vet lite om teknologien, er lynmeldinger på full fart inn i næringslivet.

– Gartner tror at lynmeldinger blir mer vanlig enn e-post om noen år. Det vil bli mer og mer brukt, sier Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff.

Hoff er kritisk til tilsynets forbud mot lagring av meldinger.

– Jeg kan ikke se at det skiller seg helt ut fra e-post. Det er skriftlig materiale og man kan avtale kontraktsinngåelser og gi bekreftelser på lynmeldinger. Det kan bli forretningskritisk å logge og finne tilbake til meldingene, sier han.

Hoff anbefaler folk som ønsker å bruke lynmeldinger privat til å opprette en separat privat konto, slik han også anbefaler for e-post. De ansatte bør uansett bli informert hvis meldinger lagres, mener han.

Mens Hoff sammenligner lynmeldinger med e-post, som Datatilsynet godtar lagring av, mener tilsynet at denne kommunikasjonen ligner mer på en telefoni.

– Vi baserer oss på folks oppfatning av systemet. Datatilsynet godtar e-post fordi e-post minner mest om brev, mens lynmeldinger minner mer om en telefonsamtale, og disse er folk ikke vant med at tas opp og lagres, sier Årnes.

Lynmeldinger startet kanskje som et leketøy for ungdom og privatbruk, men har blitt tatt opp av stadig eldre personer, som bruker det mer i jobbsammenheng. Og siden de vanligste tjenestene er gratis, er det mange bedrifter som har ansatte som bruker dette, uten at selskapet har noen retningslinjer for bruken, og kanskje uten at ledelsen vet det.

Hoff innrømmer at heller ikke han er noen ivrig bruker av lynmeldinger, han overlater dette til den yngre garde. Men at en del ledere ikke bruker det, betyr ikke at norske bedrifter kan ligge på latsiden.

– Det er helt klart et område der norske bedrifter bør ta grep og få en skikkelig policy, sier Hoff.

Pressetalsmann i IBM, Per Vassbotn, mener lagring av lynmeldinger først og fremst er poengløst. IBM benytter sitt eget produkt, Sametime, men lagrer ikke meldinger sentralt.

– Alt er jo mulig teknisk sett, men det er vanskelig å se hvilken nyte man skulle ha av det. Det blir brukt som en mellomting mellom e-post og telefon, og hovedtyngden av Sametime-meldinger er korte meldinger. Hva skal man med enorme mengder småprat? Spør han.

Men prinsipielt mener han likevel at bedrifter bør ha rett til å lagre slik kommunikasjon, på samme måte som e-post.

– Det avgjørende er om de ansatte er klare over hva som skjer, på samme måte som man skal vite om et område er videoovervåket. Det er ikke ditt personlige verktøy, det er bedriftens, da må man oppføre seg deretter, sier han.

Vassbotn mener heller ikke at private lynmeldinger bør sammenlignes med retten til å ta private telefonsamtaler mens man er på jobb. For privat, konfidensiell og sensitiv informasjon er det uansett ikke lynmeldinger som anbefales i IBM. Deres interne retningslinjer anbefaler kryptert e-post merket som konfidensiell.

Til toppen