Lys i fiberen?

Et faktum om fiber er at mesteparten av den kapasiteten som bygget ut i verden står ubrukt.

Torsdag kunne NRK Østnytt fortelle at store deler av det avanserte data- og telenettet som ble bygget i mjøsregionen i forbindelse med OL står ubrukt. Siden det er åtte år siden dette idrettsarrangementet er det vel knapt noen nyhet, og ser man det i et litt videre perspektiv så er det rullet ut mye fiber i Norge siden den gangen. Mye av dette ligger ubrukt, og operatørene tjener ikke penger ennå.

Samtidig som vi leser om fiber til Sydpolen, er det altså noen problemer med å få fiber til setra.

Les saken her:

Et faktum om fiber er at mesteparten av den kapasiteten som bygget ut i verden står ubrukt. Det er selvsagt liten trøst for de bedrifter, skoler og offentlige etater som har OL-fiber helt inn i husene sine.

Enkelte har prediket at kommunikasjonskapasitet er hyllevare og et del av det internasjonale råvaremarkedet. Det stemmer ikke helt. Ligger bedriften din på Flisa er det sannsynligvis uinteressant at det er et overskudd av fiber i Oslo eller Paris.

Det er flere grunner til at det er så mye mørk fiber. For det første skyldes det at det ikke er selve fiberen som som er den store investeringen. Merutgiften for en kabel med flere fiber er ganske liten. Det som virkelig koster er å legge ut kabelen, særlig dersom det må graves. Dermed legges det som regel rikelig med fiber når det først legges.

Et annet problem er at det som regel er noen som eier den fiberen som er lagt. Blir man ikke enige om priser og vilkår, eller kanskje to selskap rett og slett er bitre konkurrenter, så blir det lagt flere kabler kangs samme strekning.

En tredje årsak er for store forventninger til trafikkveksten på Internett. I flere år var det "en sannhet" at det var en dobling av trafikken på internettet hver 3. eller 4. måned. Problemet er at disse påstandene var dårlig dokumentert. Det stemmer nok at veksten har vært såpass høy i en kort periode. Når dette var og hvor lang periode var varierer litt fra region til region. For USA var det slik vekst en gang i 1995-96. Over et lengre tidsrom er det snakk om en langt mer moderat vekstrate.

Enda mer uoversiktelig blir det når man skal forsøke å finne ut hva som er utbygget kapasitet i form av fiber, hva som er tilgjengelig kapasitet i form av fiber med lys, og hva som er den faktiske trafikken i disse nettene.

Den som graver en grøft for andre...

Til NRK sier direktøren i Studentsamskipnaden i Oppland at det blir billigere om de legger ny fiber selv enn å leie kapasitet fra Telenor i nettet som allerede ligger der. Om prisen blir lavere fordi det er billigere å legge fiber i dag enn for snart et tiår siden, eller om det er fordi man ønsker å følge en lavere teknisk standard for anleggsarbeidet enn Telenor vet jeg ikke.

Likevel er det fristende å undres på hva prisene for nettleie bygger på, og hvem som betaler regningen for nett som står ubrukt. Høye priser forsvares gjerne av store investeringer. Høye priser kan også gjøre det mer fristende for andre å bygge nye nett for å konkurrere.

Det er nok et lite faresignal at noen finner ut at det er billigere å legge sine egne fiber samtidig som de etablerte berdbåndsoperatørene går med betydelige tap. Det kan bety at overkapasiteten øker mens operatørene venter på at kapitaltilgang og etterspørsel skal bedre seg.

Så får vi heller fundere på hva framtidens arkeologer vil si om informasjonsalderen, hvor mange samfunn over hele verden gravde ned langt mer glassfiber en man kan finne noen fornuftig forklaring på.

Likevel er det noe forlokkende med tanken på at lokale krefter bygger egne nett på egne premisser. Det kommuner i distrikts-Norge virkelig trenger er ikke bredbåndstilbud fra Telenor. De har langt større nytte av at initiativrike og nettkyndige mennesker setter i gang egne prosjekter. Bonde og bredbåndsoperatør er en fin kombinasjon - og i begge yrker bør man ha sans for å grave grøfter.

Til toppen