Må betale Windows-lisens for Linux-PC-er

Microsofts skoleavtale gjør at også Linux PC-er må betale for Windows, hevder Skolelinux.

Microsoft er i ferd med å signere en avtale som trolig vil gi rundt 30 000 PC-pakker til landets videregående skoler, samt en del andre skoler. 15 fylkeskommuner har meldt interesse, og skal i dag melde inn om de ønsker å være med på avtalen, samt hvilket volum de forventer. På torsdag skal kontraktene meldes inn.

    Les også:

Prosjektleder i Skolelinux Knut Yrvin mener at avtaler på tre år med Microsoft er helt i orden, men han reagerer på bindinger i denne avtalen.

– Det vi reagerer for er at man må betale lisenser for alle maskinene man har, også de som kjører Linux. Det blir som om vi i Skole-Linux skulle fått betalt for de Microsoft- produktene som står der folk har Skolelinux, sier Yrvin.

Han mener det er rart at mange skoler skriver under på dette, og sammenlikner den med avtalene som Victor Norman sa opp i 2002 med Microsoft da han var Arbeids- og Administrasjonsminister. Nå gjeninnfører Microsoft og fylkeskommunene monopolavtalen, mener Yrvin.

Yrvin og Skolelinux har lagt ut en presentasjon av avtalen på sine hjemmesider, som er skrevet av Jan Gamre, rådgiver i Inout Norge:

«School Agreement forutsetter at du betaler for alle PC-ene i nettverket for den komponenten du ønsker å leie. Alle PC-er i nettverket skal inkluderes. Du får ikke gjenbrukt eksisterende lisenser og må betale pr PC uansett om det benyttes Microsoft Office eller ikke. PC-er som kjører Linux eller Mac skal inkluderes også. Du betaler for å ha en enkel lisensadministrasjon samtidig som du hele tiden kan benytte siste versjon av programvaren innenfor leieperioden.»

Denne forklaringen er sendt ut til kunder av Inout, som kan være interessert i avtalen. Yrvin mener dette beskriver en avtale som skaper en konkurransefiendtlig binding. Skoler som er med i avtalen må altså betale lisens også for maskiner der de prøver seg på Linux. Yrvin har sendt et brev om saken til Fornyingsdepartementet, og håper på en gjennomgang derfra.

– Sist noen gjorde noe tilsvarende var historien med Tine og Synnøve Finden sier Yrvin, som peker at det den gang tok åtte til ni måneder før Konkurransetilsynet reagerte.

Gamre, som har skrevet beskrivelsen av avtalen, mener Microsoft har slakket noe på kravene i forhold til tidligere løsninger.

– Man har åpnet opp for at noen kommuner eller står utenfor ordningen og la dem kjøre sitt eget løp, sier han.

Skoleavtalene innebærer at man leier lisenser, men dette gjør det mulig å samle frikjøpte lisenser, som er kjøpt til odel og eie, på noen skoler, og la dem stå utenfor ordningen, mener han. Dette gjelder også for andre operativsystemer.

– En skole i Midt-Norge ønsker å kjøre frikjøpte lisenser på administrasjonsnett, som inkluderer lærerne, og bruke skoleavtalen for elevnettet. Det er atskilte nett og de håper at Microsoft godtar det, sier han.

Gamre og Inout har fem til seks kommuner på kundelisten som er interessert i avtalen, men han regner ikke med at alle vil signere. Likevel mener han selv avtalen nå har blitt bra.

– Det er ingen tvil om at ordningen blir gunstig. Jeg trodde aldri jeg skulle anbefale School Agreement, men de har skjedd, sier han.

Rabattene som nå vil gis kan komme opp i rundt 20 prosent. Tidligere har Gamre anbefalt kundene å kjøpe lisenser til odel og eie, noe han fremdeles mener er lønnsomt i et femårsperspektiv. Men fem år kan være for lenge, over tre år blir prisen ganske lik, mener han.

– Det er en rå markedstilpassing som Microsoft gjør. De tilpasser seg at OpenOffice begynner å få utbredelse, sier han.

Hvis det er OpenOffice som har fått Microsoft til å gi bedre vilkår, så har de andre Fylkeskommunene mye å takke Akershus og Møre- og Romsdal for, som begge har kjørt aktive Linux-løp.

Microsofts pressetalsmann Jannik Lindbæk var ikke tilgjengelig for kommentar, og Bjørnar Hovemoen som er ansvarlig for avtalen i Microsoft, ville mandag ikke kommentere innholdet.

Til toppen