Det betyr at Microsoft straks må avstå fra å kreve at PC-leverandørene bunter Windows og Internet Explorer. Det blir følgelig ikke noe av Microsofts planlagte pålegg til PC-leverandørene om at de må gå over til en oppgradert utgave av Windows 95 med integrert nettleser Internet Explorer 4.0 fra og med 1. februar. Hvis Microsoft virkelig har hatt til hensikt å gjøre ferdig Windows 98 innen april, har man nå et utmerket påskudd til å la være: Skal avgjørelsen etterleves, må den integrerte nettleseren gjøres om til valgbart ekstrautstyr.
Hvis avgjørelsen bekreftes i den nye rettsbehandlingen i juni, må integreringen med nettleseren oppgis også i Windows 98 og alle etterkommere. Blir avgjørelsen stående, tvinges med andre ord Microsoft til å endre strategi, og forestillinger om at også produkter som Word og Excel kunne integreres i en framtidig utgave av Windows, må oppgis.
Den foreløpige kjennelsen avviser derimot departementets påstand om at Microsoft har brutt en avtale fra juni 1995 ved å bruke sitt monopol på operativsystem til industristandard PC-er til å skaffe seg utilbørlige konkurransefordeler. Derfor får departementet heller ikke medhold i kravet om dagsbøter på én million dollar helt til Microsoft etterlever denne avtalen.
Noe av bakgrunnen for denne avgjørelsen skal være dommerens oppfatning av avtaleteksten som uklar, og hans innstilling om at uklarheter i en tekst som departementet er ansvarlig for, ikke skal belastes Microsoft. I kjennelsen trekkes begge parters tolking av avtaleteksten i tvil.
Dommeren har utnevnt en ekspert på Internett-lovgivning, Lawrence Lessig, til å gå gjennom saken og rapportere tilbake innen 31. mai neste år. Lessig er professor ved Chicago University, med permisjon for å arbeide ved Harvard University.
Mens dommerens foreløpige avgjørelse bygger på en vurdering av dokumenter og korte muntlige innlegg fra partene i saken, vil behandlingen i juni også bygge på en utførlig rapport fra den uavhengige eksperten Lessig. Dommeren vil måtte høre partene på nytt, og vil kunne endre standpunkt både til integreringen av Windows og Internet Explorer, og til millionbøtene og tolkningen av avtalen fra 1995.
Justisdepartementets talsmann i saken, Joel Klein, sa til Wall Street Journal at avgjørelsen sikret brukerne retten til selv å avgjøre hva slags nettleser de vil installere.
En talsmann for Microsoft sa det var for tidlig å si noe om hvorvidt selskapet vil anke avgjørelsen. Microsoft tror ellers de til slutt vil greie å overbevise retten om at det er til brukerens fordel å integrere nettleseren i operativsystemet.
Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge sier at norske PC-leverandører fortsatt vil få Internet Explorer, og at det er opptil dem å bestemme hva de skal gjøre med nettleseren.
- Microsoft avviser at den foreløpige avgjørelsen har noe med Windows 98 å gjøre. Utviklingen av Windows 98 går etter planen, og produktet vil bli ferdigstilt, med integrert nettleser, innen den offisielt oppgitte tidsfristen som er annet kvartal 1998, sier Seierstad.
Seierstad tror at de fleste PC-leverandører vil velge å installere den svært så prisgunstige Internet Explorer - den koster som kjent ingenting - på sine maskiner.
Det er uklart i hvilken utstrekning Netscape vil greie å snu dagens trend der stadig flere brukere velger Microsoft. En talsmann for Netscape påpekte til Wall Street Journal at mange av Microsofts avtaler med PC-leverandører utløper om tre til seks måneder, altså innen retten skal behandle saken på nytt, og sa at Netscape vil utnytte tiden til å prøve å forhandle fram egne avtaler.
I en kommentar til Cnet sier advokat og kjent Microsoft-motstander Gary Rebak at Microsofts bunting-avtaler med Internett-tilbydere og innholdsleverandører vil kunne omfattes av den utvidede rettsbehandlingen i juni. Situasjonen i dag er at de aller fleste tilbydere har avtaler med Microsoft som gjør at alle nye abonnenter får Internet Explorer.
