Å kjøpe varer og tjenester på nettbutikker skulle vært billigst, men i dag avkrever bankene alle norske nettbutikker for et skjult gebyr.
Og med de små marginene de fleste nettbutikker har, må de heve prisen på varer slik at det i virkeligheten er kundene som betaler de skjulte gebyrer.
Årsaken er at bankene krever at nettbutikkene må ta betalt med kredittkort-delen av bankkortet til kundene. Slik er det ikke i vanlige fysiske butikker der man trekker kortet. Da går betalingen over bankaxept-systemet og kunden betaler bare rundt 1 krone i gebyr.
Kortinnløsere som Teller, Euroconex og Nordea krever nemlig mellom to til tre prosent i gebyr. American Express opererer med mellom 4 til 5 prosent. En reise som koster 10.000 kroner gir dermed kortselskapene og de norske bankene en avgift på 200 kroner.
Dette kan være rettferdig for de som faktisk har kreditt, de får et rentefritt kjøp i 45 dager og en faktura som viser nøyaktig data for kjøpsbeløpet og betingelser. Men bare en av ti har kreditt på Visa-kortet sitt i Norge. Når de handler trekker bankene og kortselskapene betalingen direkte fra konto med en gang, men kunden betaler altså fremdeles den høye avgiften.
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Reisebedriftens Landsforening (RBL) har klaget inn saken til Konkurransetilsynet under henvisning til den internasjonale NDR-klausulen (Non Discriminating Rules).
Klausulen sier at det er opp til hvert enkelt land å forby forskjellsbehandling på betalingsmåter.
Fagsjef i HSH, Jørgen Fossum, forteller til digi.no at både Sverige og Danmark har regler for å informere om skjulte gebyrer. I disse land blir brukere som velger å betale kontant eller med debetkort som blir trukket direkte, ikke rammet av ekstra gebyr.
Handler man en kjole i Danmark og velger å betale med et kreditkort, skal kunden informeres om hva dette faktisk koster av ekstra gebyrer utover veiledende salgspris.
Fossum mener forskjellsbehandlingene landene i mellom er konkurransevridende og rammes av konkurranseloven paragraf 10.
Svenske privatkunder og bedrifter handler vesentlig billigere enn norske på nettet og det er ikke fordi prisene er lavere i Sverige.
Han viser til en svensk reiseoperatør som kan senke prisene i forhold til norske ettersom de ikke blir pålagt ekstra gebyr ved betaling med debetkort. Mens den norske operatøren må betale to prosent av kjøpsbeløpet, slipper svensken unna med en banktransaksjonskostand fra et par kroner og oppover.
Sjef i Norges største nettbutikk, Eric Sandtrø har tidligere avslørt til digi.no at når en svensk kunde handler, betaler Komplett bare en gebyr for en direkte banktransaksjon, for det svenske banksystemet fungere som det norske. Dette koster Komplett 7-8 svenske kroner. Her i Norge betaler vi en prosentsats. På en snitthandel på 2500 kroner betaler vi hele 50 kroner til Teller, røper Sandtrø.
Flyselskapet Ryanair er en annen aktør som tar avstand fra å straffe brukere som betaler med direkte betaling. Selskapet opplyser brukere av kreditkort hva det faktiske ekstragebyret vil koste på en skjerm.
Informasjonsrådgiver Andreas Kjelsberg Pihl i Konkurransetilsynet bekrefter til digi.no at de har mottatt klager fra HSH og RBL, og understreker at det er en kompleks sak.
- Vi har nå innhentet informasjon fra de store kortselskapene som vi nå vil behandle. Vi kan ikke svare på når denne saken blir ferdigbehandlet, sier Kjelsberg Pihl til digi.no.
Fossum i HSH reagerer på at det er mystisk stille rundt gebyrer som norske banker innkasserer, og at dette er informasjon som er unntatt offentligheten.
- Gebyrer fra kortbruk er åpenbart store penger for bankene, for masterkort blir nå nærmest kastet etter oss og betingelsene blir stadig bedre. Flere og flere velger for
eksempel å kutte ut årsgebyrene, sier han.
