Daniel Ras-Vidal er daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) og innovasjonspolitisk rådgiver for Abelia. (Bilde: Heidi Widerøe)

Må våge for å vinne

Innovasjons-leder forsvarer finansiering av vekst-miljøer.

Debatt: I debattartikkelen «Vekstmaskin eller varmestue» kommenterer Christoffer Hernæs fra Core Group en rekke forhold ved norske innovasjonsselskaper og stiller spørsmålstegn ved om det er smart å bruke flere millioner på inkubatorer.

Hernæs diagnose er at det råder kapitaltørke for investeringer i tidlig fase i Norge, men hans analyse er at økte direkteinvesteringer gjennom TTOer/inkubatorer er feil medisin. Til støtte for dette vises til en rekke evalueringer fra de siste ti årene som undersøker alt fra finansiell avkastning av porteføljen til FORNY-programmet til andre effekter av offentlige ordninger som på en eller annen måte finansierer aktivitet i innovasjonsselskaper.

Daniel Ras-Vidal er daglig leder iForeningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)og Innovasjonspolitisk seniorrådgiverAbelia
Daniel Ras-Vidal er daglig leder iForeningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)og Innovasjonspolitisk seniorrådgiverAbelia Bilde: heidi Widerøe

Jeg gir Hernæs rett i at det trengs en forenkling av strukturen i økosystemet for innovasjon og færre, men mer slagkraftige innovasjonsselskaper med tydeligere verdiskapingsoppdrag. Jeg tilbakeviser imidlertid Hernæs påstander når det gjelder avkastning av investeringer i disse selskapene og inviterer til en debatt rundt hvordan det offentlige bedre kan stimulere til flere og bedre investeringer i tidlig fase.

Forenkling nødvendig i Innovasjons-Norge

På et punkt treffer Hernæs spikeren, og det er hans påpekning av at det er for mange operatører i Innovasjons-Norge i dag, hele 134 stykker. Det vi trenger er større og mer komplette innovasjonsselskaper som kan være regionale nav for verdiskaping. Disse må ha gode relasjoner til forskningsmiljøer, investorer og næringslivet. I tillegg må selskapene selv i høyere grad bestå av folk med næringslivs- og investeringserfaring.

FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge – har derfor tatt initiativ til en forenklingsreform av innovasjonsapparatet, og invitert de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet - som hver for seg finansierer en rekke programmer i innovasjonsselskaper – med på en dugnad for å kartlegge struktur, rollefordeling og finansieringsstrømmer i Innovasjons-Norge.

I tillegg har vi bedt om et møte med Næringsminister Monica Mæland for å signalisere at vi ønsker en effektivisering og strukturendring velkommen, så lenge den skjer på kunnskapsbasert grunnlag. Grunnen er at vi som nasjon trenger å øke innovasjons- og verdiskapingseffekten av hver offentlige krone som brukes.

For liten risikovilje – for lite avkastning

Hernæs belegger sine påstander gjennom en eldgammel evaluering av FORNY fra 2003, og bommer derfor grovt når det gjelder dagens økonomiske avkastning av FORNY-programmet. En fersk verdiskapingsanalyse fra 2013 viser at avkastningen er betydelig og kan forventes å øke fremover. 74 bedrifter har oppnådd positivt driftsresultat med en akkumulert verdiskaping på 5,7 milliarder kroner. I tillegg har 23 bedrifter blitt kjøpt opp med en anslått oppkjøpssum på 2 milliarder. Mest interessant er likevel konklusjonen til forskerne bak rapporten:

«Et hovedinntrykk fra analysen er at FORNY-porteføljen inneholder mange spennende prosjekter med stort verdiskapingspotensial, men at utviklingen i selskapene og teknologien bak lisensavtalene tar lang tid… For porteføljen som helhet er det mulig at en større satsing på usikre prosjekter vil være gunstig. Tapene vil bli flere, men det vil også trolig gi flere store suksesser som oppveier for dette.»

Som et eksempel på dette potensialet kan nevnes milliardavtalen innovasjonsselskapet Inven2 inngikk med den tyske farmasigiganten Merck i forrige uke. Avtalen verdt 3 milliarder kroner sikrer i følge Dagens Næringsliv inntekter på 800 millioner i perioden 2013-2019, fordelt på tre mellom Sørlandets sykehus, legene bak oppdagelsen og innovasjonsselskapet Inven2 i Oslo. Inntektene skal ifølge administrerende direktør i Inven2, Ole Kristian Hjelstuen, brukes på videre innovasjon, noe som viser hvordan et stort, slagkraftig og kompetent innovasjonsselskap kan legge grunnlag for fremtidig verdiskaping gjennom kommersialisering av forskning.

Hernæs bruker mye energi på å snakke ned resultatene i FORNY, fordi mye av avkastningen i FORNY-porteføljen historisk kommer fra et selskap, Opera Software. Det er et merkelig argument, da alle som driver med risikofylte investeringer i nyskaping vet at det stort sett alltid er noen få vellykkede investeringer (outliers) som sikrer avkastningen til porteføljen som helhet.

Konsekvensen bør altså ikke være å nedtrappe investeringene, men å øke investeringene slik at det lykkes å få frem flere selskaper som Opera Software eller lisensavtaler som den Inven2 inngikk nylig. Det bringer meg til hovedspørsmålet: hvordan skal statens investeringsinnsats i tidlig fase organiseres, slik at den sikrer flere vekstselskaper, kompetanseheving av finansmiljøet og verdiskaping over tid?

Etabler et norsk Almi Invest

Det statlige ventureselskapet Investinor melder at tidligfase-investorene i European Venture Capital Association (EVCA) bare gjorde sju nyinvesteringer i Norge i første halvår 2013.

I Sverige ble det samtidig gjort 75 nyinvesteringer. Hva forklarer denne store forskjellen? Ifølge den svenske venturekapitalforeningen (SVCA) kom 58 prosent av de ovennevnte nyinvesteringene i første halvår 2013 fra offentlig finansierte investorer.

Særlig det statlige investeringsselskapet Almi Invest gjør mange og små nyinvesteringer. Almi Invest går kun inn i selskaper i en begrenset tidlig fase, for å så selge selskapene tilbake til markedet. Strategien med mange små investeringer resulterer i at 80 prosent av selskapene kjøpes av private aktører som fortsetter å videreutvikle selskapene. Almi Invest klarer på denne måten å mobilisere økt privat kapital i tidlig fase, til tross for at de er et statlig eid selskap, noe som applauderes av den svenske borgerlige Regjeringen.

Jeg mener at etablering av et norsk Almi Invest, som kan investere mindre beløp (1-7 mill. kr) i mellom 60-100 selskaper årlig, vil øke veksten i langt flere lovende norske selskaper, på en måte som såkornfondene ikke har forutsetninger for å klare.

Jeg ser poenget til Hernæs om at en ny investeringsordning ikke bør knyttes eksklusivt til TTOer/inkubatorer, og foreslår derfor etablering av et kompetent statlig eid investeringsselskap med spesifikt mandat om å større risiko enn markedet. Riktig gjort kan et norsk Almi Invest legge grunnlaget for kompetanseheving av det norske finansmiljøet innen tidligfaseinvesteringer og skape flere norske vekstselskaper basert på unik og vanskelig kopierbar kunnskap.

For å oppsummere: vi trenger færre, sterkere, men bedre finansierte innovasjonsselskaper. Det må tas større risiko og bygges opp et kompetent, landsdekkende og dedikert tidligfaseselskap som kun investerer på grunnlag av kvalitet. Derfor håper jeg at Regjeringen ser positivt på bransjens invitasjon til forenklingsreform og ser til Sverige når det gjelder organisering av statens innsats i tidlig fase.

    Les også:

Til toppen