Oppstartstiden til PC-er er ofte så lang som et vondt år. Dette skyldes at for hver gang du starter datamaskinen din på nytt, må all programvare leses på nytt fra harddisken. Og harddisker er trege, i hvert fall sammenlignet med datamaskinens systemminne.
Drømmen er selvsagt en datamaskin som er tilgjengelig med en gang du skrur på maskinen, samtidig som den er kraftig nok til å håndtere tung programvare.
Det amerikanske Naval Research Laboratory har utviklet en lagringsteknologi som skal kunne erstatte harddisker. Oppdragsgiveren, dem amerikanske marinen liker nemlig ikke harddisker, eller i hvert fall den lave overføringshastigheten og responstiden.
- Det er en smule ukomfortabelt å vente selv noen få sekunder på at en kampplassdatamaskin skal starte opp når den skal brukes til å identifisere et mål, for eksempel, sier Larry Cooper, programsjef ved Office of Naval Research - som finansierer prosjektet, til Los Angeles Times.
Enheten Naval Research Laboratory har utviklet er et magnetisk minne som ikke er flyktig, det vil si at dataene ikke forsvinner selv om strømmen skrus av. Det betyr også at dataene er umiddelbart tilgjengelige når strømmen skrus på, slik at brukeren kan fortsette der vedkommende var da maskinen ble skrudd av.
Den nye teknologien benytter ikke transistorer som av-og-på-brytere, slik de fleste andre minnetyper gjør. I stedet benyttes det svært små smultringformede (torus) magneter. Hvor godt disse magnetene leder strøm, påvirkes av tilstedeværelsen av et magnetisk felt. Hvis en magnets motstand er sterk nok, er magneten "på", ellers er den "av". Ved å montere milliarder av slike smultringformede magneter på en brikke kan man lagre store mengder digital informasjon, selv etter at strømmen er skudd av.
Gary Prinz, spesialist på faste stoffer ved Naval Research Laboratory, sier til Los Angeles Times at forskerne forventer å kunne lagre 400 gigabits med data per kvadrattomme, eller 64 gigabits per kvadratcentimeter. I dag er diameteren på hver av smultringene 600 nanometer, så små at de kun kan sees i et elektronmikroskop. Men Prinz håper å kunne halvere denne størrelsen til neste år.
Forskerne mener at brikkene vil bli så små og kreve så lite strøm at det bør være mulig å integrere dem med prosessorenheten i en vanlig sentralprosessor. Dette kan ha svært stor betydning, ikke minst i forbindelse med små, bærbare dataenheter. Men det betyr også at datastien mellom prosessoren og dataene blir svært kort, noe som vil være positivt for ytelsen.
Selv om det er den amerikanske marinen som har utviklet denne teknologien, vil den trolig bli kommersielt tilgjengelig. Et lite amerikanske selskap med navnet Nonvolatile Electronics har lisensiert teknologien for å utvikle kommersielle produkter basert på den. Kanskje blant annet lagringsenheter for digitale kameraer og andre enheter med stort lagringsbehov og hvor bruk av harddisk er upraktisk.
