Maktforskyvning til besvær

Jeg har lest at legene er bekymret. Og jeg har også hørt at bankfolk er bekymret. Legene har jeg lest om i papiraftenposten. Bankmennene har jeg snakket med. Legene har lov til å være bekymret. Bankmenn har ikke lov.

Det handler om makt og maktforskyving. Kunnskap er som kjent makt. Før satt vi der i banken og nikket, svarte "ja", "javel" og "sikkert" når bankmenn fortalte oss eventyr om gode betingelser og annuitetslån og serielån. Vi var blanke og uforberedte.

Nå derimot har vi surfet på forhånd, og nå vet vi mer enn bankmenn flest.

For bankmenn er dette selvfølgelig ubehagelig. Men hva annet kan de gjøre enn å surfe selv ­ forberede og forbedre seg. Slik blir bankmenn flinkere. Og det er muligens også bra for oss som er kunder.

Legene har det akkurat likt. Før kunne de lese litt i Felleskatalogen mens vi var på visitt ­ svare "ja" og "ha" og "penicillin". Og stort sett gikk det greit.

Nå derimot. Er vi forberedt. Vi vet mer om vår egen sykdom enn legen. Vi har lest de siste studiene og forskningsrapportene. Både de seriøse og useriøse. Dette kaller legene et problem.

- Stadig flere pasienter kommer med Internett-utskrifter til en konsultasjon. De kan inneholde useriøse studier med ferske forskningsresultater som ikke er kjent i Norge. Pasienten kan ha feiltolket informasjonen eller ha fått urealistiske forhåpninger til en ny medisin eller behandlingsmetode, som legen ikke er oppdatert på, sier f.eks. Frode Forland fra Statens Helsetilsyn til papiraftenposten.

Dette har han sikkert litt rett i. Men så da? Hva skal vi gjøre med det? Det er en stund siden det gikk å kreve at man måtte være sykepleier for å få lov til å lese og kjøpe Felleskatalogen. Svaret må nødvendigvis være litt sprekere enn dét.

Frode Forland kan fortelle at Statens Helsetilsyn arbeider med å kvalitetssikre tilgjengelig informasjon. Det gjør han sikkert på en utmerket måte. Jeg har ikke engang giddet å gå til helsetilsynet.no for å se hvorledes de gjør den jobben.

For det er klart at hvis jeg skulle få en eller annen sykdom som jeg vil bli kvitt igjen, og legen forteller meg at den er uhelbredelig, så kommer sannsynligvis det siste jeg gjør før jeg går i graven, være å surfe. Sånn er det med meg, og sånn tror jeg det er med deg også.

Så hva kan legene gjøre da? De kan selvfølgelig advare meg. Mot heksedoktorer og kvakksalvere.

Men hva de først og fremst må gjøre er å bli flinkere selv. Flinkere til å oppdatere seg. Flinkere til å bygge tillit. De må kikke opp fra Felleskatalogen (som nå finnes på legens dataskjerm) - få meg til å tro på at de er interessert i meg. I min sykdom. De må få meg til å tro på at de eier sannheten. Og så må de kanskje surfe litt de også.

På for eksempel Medlineplus.

Til toppen