Radio 2 Digital ledes av tidligere Radio 1-sjef Alf Lande (bildet). Han er utleid av PR-byrået Geelmuyden.Kiese på deltid for å jobbe med dette i hvert fall i ett år. Selskapet har lagt inn en søknad på den ledige digitale radiokonsesjonen som er tilbake etter at NRK og P4 har fått forhåndstildelt sine fem blokker.
Ifølge Lande, som vil dra i gang kanalen i en oppstartsperiode forutsatt at selskapet får konsesjonen, spytter investorene inn 50 millioner kroner i potten. Det er Norsk Aller, Scandinavian Broadcasting System (SBS) og PeSju Kristen Riksradio som har satset millioner i DAB-prosjektet.
Til sammenlikning har konkurrenten, Norsk Radio Digital, i første omgang greid å reise åtte millioner kroner. Bak Norsk Radio Digital står blant andre Gramo-sjef Tom Hovde, platedirektør Audun Tylden, artist Øystein Sunde og komikerne Knut Lystad og Tom Mathisen.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Det er vanskelig økonomi i et slikt prosjekt, og vi må drive langsiktig. Det blir knallhardt å få til break-even de første fem årene etter oppstart. Derfor regner vi ikke med å nå driftsbalanse før i 2006, sier Lande. Han forventer en lang periode før de digitale radiomottakerne blir en del av hverdagen for norske radiolyttere.
Han viser til hvor lang tid det tok før CD-en fikk sitt skikkelige gjennombrudd i forhold til vinyl og kassetter og mener at også utviklingen av disse produktene kan sammenliknes når det gjelder kvaliteten på de digitale mediene kontra de analoge.
- Gjennombruddet vil komme den dagen de fleste bilprodusenter leverer DAB-mottakere som standardutstyr. I tillegg har vi tro på PC-markedet. Vi har allerede testet dem på noen av våre maskiner. Det har gitt oppsiktsvekkende god lyd, sier han.
Lande mener at det store konkurransefortrinnet er at man unngår den tradisjonelle radiostøyen med sterke og svake signaler som det ofte blir når man kjører i norske berg og daler.
Lande nevner også mulighetene for å supplere lyden med tekst og bilde hvor som kan føre til at DAB blir en vesentlig informasjonskilde i den digitale fremtiden. Konvergens med både PC og mobiltelefoni er aktuelle scenarier.
Radiosjefen opplyser at man, i likhet med dagens digital-TV-teknologi, kan utnytte analoge apparat ved hjelp av dekodere som tilrettelegger signalene.
- Det går for eksempel an å montere en duppeditt under bilsetet. Prisen vil bli rundt halvparten av det en ren digital mottaker vil koste. Det er spennende når Grundig, en av DAB-leverandørene, hevder at det går an å svitsje mellom digitalt og analogt mottak med utstyr som de har produsert, sier han.
Mens konkurrenten Norsk Radio Digital satser på en helnorsk kommersiell allmennkanal med nasjonal musikkprofil, er Lande mer vag.
- Vi er varsomme med å beskrive musikkformatet siden det dreier seg om virksomhet som strekker seg langt inn i fremtiden. Det vi har antydet er at de radioene vi har i dag har vektlagt stoff mer for menn enn kvinner. Vi skal i større grad tilfredsstille kvinners smak enn menns uten at vi blir en kvinnekanal av den grunn, sier han.
Lande opplyser også at det kommer til å bli mindre fokus på nyheter og blålys på kanalen.
- Vi skal være mer kommenterende og analyserende med vekt på debatter. Vi tror at det er et behov i markedet for en radiokanal som er mer krevende innholdsmessig enn det P4 har lagt opp til, sier han.
Lande var på begynnelsen av 90-tallet i tett nærkamp med Kalle Lisberg og Svein Larsen, gründerne i P4, om den eneste reklamefinansierte allmennkanalen i Norge. Den gang tapte han så det sang.
- Jeg vil jo gjerne ikke gjenta det. Vi får håpe jeg har lært litt av den erfaringen, ellers blir det lite man lærer i livet. Dette er en ny situasjon med nye muligheter, sier han.
Sammen med PeSju Kristen Riksradio akter Radio 2 Digital å fylle radiospekteret for norske lyttere. Kristen Riksradio skal fylle en høykvalitets monokanal i åtte timer hver dag.
Kristen Riksradio har til nå slitt betydelig med økonomien, men satser alle kort på at denne digitale konsesjonen går gjennom. De har jobbet knallhardt for å skaffe penger som kunne oppfylle deres 17 prosent eierandel i prosjektet.
- Å unngå kulturkollisjon har vært en av de sakene vi har vurdert nøye. Vi må balansere for ikke å skape en direkte innholdsmessig kollisjon med partneren vår, sier mannen som blant annet representerer en eier som står bak utgivelsen av Se og Hør.
