Oracle og Accenture har nettopp utgitt en felles utredning om virksomhetsrapportering i store bedrifter: The Challenges of Corporate Financial Reporting (pdf, 20 sider).
Kildematerialet er intervjuer med 1 123 ledere i store organisasjoner i 12 land eller grupper av land (Norden, Benelux og Midtøsten) spredd over hele verden. Nærmere halvparten av organisasjonene har fra 250 til 1000 ansatte, et lite flertall har over 1000 ansatte. Nesten en fjerdedel er store internasjonale konsern med over en milliard dollar i årlig omsetning.
Digi.no har lest rapporten og innhentet kommentarer fra Ulla Bresling, ansvarlig for «Enterprise Performance Management» i Oracle i Norden.
Hensikten med rapporten, ifølge Oracle, er å hjelpe ledere med ansvar for virksomhetsrapportering til å forstå hvorfor selv omfattende investeringer på dette området ikke har gitt de forventede resultatene.
– Hovedkonklusjonen, som også gjelder for Norden, er at man har investert mye, men at man ikke har fått tilstrekkelig ut av satsingen. Et trekk som går igjen, er at investeringene har vært sporadiske. Utredningen understreker behovet for bedre fokus og mer helhetlig tilnærming, sier Bresling.
En gjenganger i det respondentene forteller, er at de mangler overblikk over finansielle data, og at det gjør det vanskelig å treffe riktige avgjørelser.
– Noen forteller at de kjører ti forskjellige rapporter, og for ti ulike bilder av situasjonen. Når man ikke får informasjon man kan stole på, er det vanskelig å ta riktige avgjørelser. For mange er det et problem at det tar for lang tid, eller koster for mye, eller krever for mange manuelle prosesser, å få fram de riktige tallene. Dette er et problem, fordi markedet utvikler seg svært raskt, og man kan ikke tillate seg å treffe beslutninger på grunnlag av data som er opptil et halvt år gamle.
Bresling sier det ikke er kun et spørsmål om programvare, men også om selve rapporteringsprosessene.
Utredning argumenterer for at organisasjoner må ha en helhetlig tilnærming til virksomhetsrapportering, og at denne tilnærmingen må omfatte tre nøkkelfaktorer: I tillegg til å sørge for bedre prosesser, må det sørges for dataintegritet og for at nye verktøy faktisk tas i bruk.
En vesentlig grunn til at investeringene i nye verktøy ikke gir forventet resultat, er at primitive verktøy som e-post og regneark fortsatt brukes på daglig basis for å spore og styre virksomhetsrapporteringen. Utredningen tallfester dette: 72 prosent av respondentene bruker regneark, 68 prosent e-post, til slike oppgaver, hver dag.
Problemet med dataintegritet gjenspeiles i disse tallene: 68 prosent av respondentene innrømmer å ha utilstrekkelig innsikt i rapporteringsprosessene. 84 prosent sier det er vanskelig for dem å kontrollere kvaliteten på finansielle data på tvers av hele rapporteringsprosessen. 71 prosent sier de opplever manglende effektivitet på grunn av problemer knyttet til dataanalyse.
– Det positive er at utredningen kartlegger en vilje til investering for å løse utfordringene. Rapporten viser også at de som er best til å håndtere de tre faktorene, det vil si prosesser, dataintegritet og bruk av nye verktøy, også gjør det best på sine markeder. Det ligger et stort potensial for virksomheter som får orden på sine prosesser. Vinnere er de mest effektive.
Bresling peker på at «compliance» – at man har løsninger for å dokumentere at man følger opp offentlige krav og regler – også er i ferd med å bli et europeisk anliggende. Hun mener dette gir norske bedrifter et godt utgangspunkt.
– Norge er kjent for å følge opp EU-regler svært tidlig. I denne situasjonen er dette en fordel. Det vil gi norske bedrifter et utmerket utgangspunkt for å vinne konkurransefordeler, hvis de evner å utnytte investeringene i virksomhetsrapportering på riktig måte.
