Google har vurdert mer enn 1500 norske forespørsler om å slette nettadresser fra søkeresultatene om individer. (Bilde: digi.no)

Mange i Norge vil bli glemt av Google

Men de fleste av søknadene blir avvist.

Siden den 29. mai i år har Google vurdert mer enn 142 000 forespørsler fra europeiske innbyggere om at spesifikke websider som omtaler enkeltpersoner, må slettes fra selskapets søkeresultater ved søk etter enkeltpersonens navn. Forespørslene omfatter til samme mer enn 490 000 websider. Ordningen ble innført som følge av en dom i EU-domstolen tidligere i mai og kalles ofte for «Retten til å bli glemt».

Google kom i dag med en ny innsynsrapport med langt mer informasjon forespørslene og behandlingen av disse.

Frankrike er det landet hvor Google har mottatt flest henvendelser så langt, til sammen 28 898 henvendelser om 89 125 nettadresser. Deretter følger Tyskland, Storbritannia, Spania og Italia.

Norge

Med sin beskjedne folkemengde er antallet forespørsler fra norske innbyggere ikke overraskende en helt del lavere. Google har vurdert 1563 forespørsler om til sammen 6624 nettadresser fra norske innbyggere.

Det er dog mange av de norske forespørslene som har blitt avvist. Andelen forespurte nettadresser som har blitt slettet, er ikke høyere enn 36,6 prosent. Til sammenligning er tallet på 54 prosent blant forespørslene fra Østerrike og 41,8 prosent totalt. I perioden fra mai til juli var andelen på 53 prosent totalt, noen som enten tyder på at Google har blitt mer restriktive, eller at flere av forespørslene nå er grunnløse eller i strid med retningslinjene Google må følge.

Selskapet må i hvert enkelt tilfelle veie den enkeltes behov for personvern opp mot den offentlige interessen av innholdet.

Nettstedet som er mest berørt av at websider har blitt fjernet fra søkeresultatene, er Facebook med 3331 ulike adresser. Deretter følger Profileengine.org, YouTube, Badoo.com og groups.google.com.

Google opplyser at forespørsel om sletting av innhold i YouTube og Groups gjøres via egne mekanismer direkte i tjenestene.

Eksempler

I innsynsrapporten nevner Google en håndfull anonymiserte eksempler på hva slags forespørsler selskapet har mottatt, og hvordan selskapet har stilt seg til disse.

Blant annet nevnes en forespørsel fra Belgia fra en person om en lenke til en artikkel som dekker en konkurranse han deltok i som mindreårig. Denne websiden er fjernet fra søkeresultatene for personens navn.

Derimot godkjente ikke Google en forespørsel fra en sveitsisk økonom om fjerning av mer enn ti lenker til sider som omhandler vedkommende arrestasjon og domfellelse for økonomisk kriminalitet.

Kritikk

Google har fått mye kritikk for denne ordningen. Mye av kritikken har dog vært motstridende. I de første tilfellene ble selskapet kritisert av aviser som opplevde at deres artikler ble fjernet fra søkeresultatene for sentrale personer. Noen av disse har dog løst dette ved å endre nettadressen til de berørte artiklene.

Andre har kritisert Google for ikke å slette nok. Blant annet ble det i begynnelsen av oktober kjent at det irske datatilsynet etterforsker 18 klager fra personer som har fått sine forespørsler avvist av Google.

I tillegg har både datatilsyn og politikere i EU-landene kritisert Google for å opplyse i søkeresultatene for personnavn at visse treff kan være utelatt, samt å varsle berørte nettsteder når noen av deres websider blir fjernet fra resultatene. Enkelte krever også at fjerningen må gjelde globalt, ikke bare på de europeiske sidene, som nå.

Det antas at Google har handlet på denne måten for å sette søkelyset på problemene ved denne ordningen, som selskapet egentlig ikke ønsker å måtte tilby.

Også andre søketjenester som tilbys i Europa må tilby en tilsvarende ordning. Microsofts Bing innførte dette i sommer, men selskapet har etter det digi.no kjenner til ikke offentliggjort resultater fra dette.

    Les også:

Til toppen