Dette er advokat Anne Kirsti Brækkes umiddelbare kommentar til Statens teleforvaltningsråds vedtak i den såkalte Sense-saken. Brække, som jobber i Advokatfirmaet Steenstrup, har holdt i trådene i denne saken på vegne av Sense Communications.
Hun sier til digi.no at uttalelsen fra Statens teleforvaltningsråd er tynn (bare ni sider) med tanke på at Post- og teletilsynet overleverte en 40 siders innstilling, med 500 siders vedlegg.
- Dette betyr at rådet ikke har gått inn på argumenter som både PT og Sense har brakt inn i saken som grunnlag for sitt standpunkt, sier hun.
Brække nevner blant annet at rådet ikke imøtegår PTs argumenter om konkurransesituasjonen på mobilmarkedet, eller spørsmålet om overprising av mobiltrafikken gjennom roamingavtalene.
- Rådet tar heller ikke hensyn til til utenlandske rettskilder, blant annet EØS-retten, som taler i favør av Sense sitt syn. En annen ting er at rådet hopper bukk over den ordningen som EØS-avtalen påbyr, at det nasjonale tilsynsorgan skal ha et selvstendig ansvar for å fortolke og anvende regelverket. Det har lenge vært en alminnelig konsesus for regulert konkurranse i telemarkedene - trodde vi, sier Brække.
- Når det kommer til stykket setter man til side reguleringene når det passer, - det siste selvsagt under forutsetning av at departementet følger opp rådets innstilling - noe jeg regner med ikke vil skje, sier hun.
Hun spør seg hvorfor rådet hopper bukk over denne delen av det underliggende materialet i sin korte innstilling, i motsetning til Post- og teletilsynet som går grundig inn på EØS-retten.
- Den store forskjell mellom Teleforvaltningsrådets vedtak og danske og svenske vedtak i Sense-saken, er at man i våre naboland sier at man mangler hjemmel, mens her nekter norske myndigheter å anvende gjeldende regler - de tolker innskrenkende.
Brække reagerer også på at Telia nevnes i rådets uttalelse som et selskap som er pålagt visse vilkår, når det nå ser ut som Telia ikke lenger blir en reell mobiloperatør ved at selskapet fusjoneres sammen med Telenor. Telias sak for å beskrive konsesjonskravene til den tredje mobiloperatøren blir derfor "et fiktivt argument", mener hun.
- Telenor og Telia har vært i uformell kontakt i flere måneder, og Telia stanset sin mobilutbygging i Norge mens denne kontakten pågikk.
Brække mener også at rådet mangler vyer og perspektiver i sin uttalelse, som hun mener konkluderer med at rådet ikke ønsker den samme konkurransen på mobilmarkedet som på fasttelefonimarkedet.
Brække sier at Sense' klage til ESA, med hensyn på den særnorske ordningen med tre klageinstanser (Post- og teletilsynet, Statens teleforvaltningsråd og Samferdselsdepartementet - det departementet som i siste instans blir part i saken som eier av den største aktøren i markedet) vil gå som planlagt.
Brække sier til digi.no at det ennå ikke er tatt stilling til om selskapet vil formidle sine synspunkter på rådets innstilling til departementet.
Men hun sier at dersom rådets innstilling følges opp, er Sense-saken blitt en ren politisk sak, mens rådet ønsker at en i uoverskuelig fremtid i Norge skal ha duopol på mobilområdet. Post- og teletilsynet er av rådet satt på sidelinjen som tilsynsorgan for det norske telemarkedet.
- Det blir vanskelig for markedsaktørene å ha den nødvendige tillit til PT etter dette, sier hun.
