Skrivet, The Second Coming - A Manifesto, er offentliggjort på nettstedet til den amerikanske stiftelsen Edge Foundation Inc.
Gelernter er mest kjent som forsker innen kunstig intelligens. Han er en av hjernene bak programmeringsspråket Linda som gjør det mulig å spre oppgaver på flere samarbeidende datamaskiner. I 1991 ga han ut boka Mirror Worlds der han korrekt spådde hvordan web og Internett ville utvikle seg de nærmeste årene.
I juni 1993 ble Gelernter hardt kvestet av en brevbombe fra Theodore Kaczinski, den såkalte "Unabomber". Han tok et oppgjør med det amerikanske samfunnets toleranse overfor terrorisme og mordere i boka Drawing Life - Surviving the Unabomber i 1997.
_logo.svg.png){kind=logo}
Flere av temaene han tar opp i manifestet The Second Coming, er kjent fra hans tverrfaglige forskningsarbeid ved Yale de siste årene. I februar trykket magasinet Wired en lang artikkel som presenterte hans konsept "lifestreams", en ny måte å la datamaskiner organisere informasjon på, etter modell av den menneskelige hjernen, og spesielt hukommelsen.
Gelernter konstaterer at mens maskinvare for informasjonsbehandling gjør store framskritt, står systemvare og brukergrensesnitt på stedet hvil.
- Det siste store gjennombruddet innen operativsystemer var Macintosh som kom for seksten år siden. Det hotteste i dag er Linux, en variant av Unix som var ny i 1976. Brukerne tar selv på seg skylden for den urokkelige sannhet at kommersielle applikasjoner stort sett har dårlig design, er dårlig laget, og er uforståelige og utdaterte, skriver Gelernter blant annet.
Han mener vi godtar dårlige dataprodukter fordi vi egentlig ikke tror det vi sier om teknologisk utvikling.
Denne tilstanden kan åpenbart ikke vare. Paradoksalt nok vil teknologien endre seg fordi folk ikke lenger vil være interessert i den.
- Dagens operativsystemer og nettlesere er utdaterte fordi folk ikke lenger ønsker å koples til datamaskiner. [...] De vil koples til informasjon.
Gelernter ser for seg at informasjon vil flyte gjennom et intelligent nett som "kyberkropper" ("cyberbodies"). Du åpner kontakt med en kyberkropp ved å gå til en "tuner" - en PC, en terminal, en telefon eller liknende - og stikke inn ditt private kort.
Kyberkroppene vil fordele seg på en eller flere datamaskiner på nettverket, og lokaliseres gjennom intelligensen i selve nettet. Gelertner mener at det å bruke en kraftig PC i hovedsak til webstreif, er som "å leie en Hyundai og la Porschen stå igjen i garasjen". Han mener den neste åpenbaringen må kunne frigi alle datakreftene som web-en i dag har gjort impotente.
- Hvis en million mennesker skal ha samtidig tilgang til et nettsted, betyr ikke det at vi må ha en tung tjener for å gjøre alle til lags? Nei. Vi kunne heller fordele nettstedet til en million klienter, og bruke Internettet til å koordinere det hele.
Gelernter ser for seg Amazon.com som en "vandrende horde" i stedet for en "stedfast sentralkommando".
Professoren går videre, og angriper særlig metaforene bak det grafiske brukergrensesnittet og oppbevaringen av filer i kataloger. Han peker på at menneskehjernen oppretter implisitte kataloger i ettertid, det vil si i det øyeblikket den søker blant minnene. Han etterlyser følgelig et system der katalogene opprettes først i det vi søker etter informasjon. En del av observasjonene hans er ganske åpenbare, blant annet at det er uholdbart at det ikke er mulig å lagre en fil i flere kataloger samtidig, uten å opprette ulike og atskilte kopier.
- Du skulle ikke være nødt til å stappe filer i kataloger. Det er katalogene som skulle lange ut og gripe fatt i dem. Hvis en fil tilhører seks kataloger, skulle alle seks lange ut og gripe den automatisk og samtidig.
Dette prinsippet anvendes for å organisere informasjon i "livsstrømmer" ("lifestreams"). I Manifestet argumenterer Gelertner også for hvordan livsstrøm-metaforen kan erstatte hele "desktop"-metaforen som ligger til grunn for dagens brukergrensesnitt.
- En livsstrøm er et landskap som du kan navigere i eller fly over på et hvilket som helst nivå. [...] Filmer, tv-programmer, virtuelle museer og alle slags andre kulturprodukter fra symfonier til baseball-kamper vil lagres i livsstrømmer. Med andre ord: Hvert kulturprodukt vil leveres som en kunstig hjerne. Du vil ikke forholde deg til det som et objekt men omtrent som til et menneske.
Når dette er realisert, vil vi endelig kunne forlate teknologien og vende tilbake "med takknemlighet og lettelse til emner som virkelig teller", avslutter Gelernter.
Les om andre visjoner for framtida:
Bill Gates: Visjoner for "tredje generasjons" Internett-bruk
Steve Ballmer: - Abonnement vil bli Internettets forretningsmodell
Kraftig superdata med programmerbare kretser
Magnetiske smultringer kan erstatte dagens harddisker
Xerox demonstrerer fremtidens lesing
SUN-guru advarer mot fremtiden
