Manipulér meg, bli rik!

De med lav moral og etikk bør søke mot Oslo Børs. Sannsynligheten for å bli tatt i innsidehandel og/eller kursmanipulasjon synes forsvinnende liten. I fjor ble bare fire saker oversendt fra Kredittilsynet til Økokrim.

De som har lest dagens oppslag om Internett og manipulasjon griner sikkert litt på nesen over det de leser. Likevel er dette sannsynligvis bare toppen av isfjellet. For meg er det som foregår på norske diskusjonsfora en relativt uskyldig verden: De store fiskene skriver ikke innlegg på slike nettsider, men opererer fortsatt via telefonen.

Mulighetene til å påvirke aksjekursene i for eksempel USA via Internett skulle være mye større med et mye større utvalg av selskaper (penny-stocks) og bedre muligheter for å få organisert kursmanipulasjon (for eksempel haussing) enn i Norge.

Men for meg finnes det ikke tvil om at det foregår mye snusk på Oslo Børs. Opplagt kursmanipulasjon og innsidehandel florerer. En undersøkelse som var gjengitt i fjor i Aftenposten, illustrerer dette ganske godt:


Mens svenske aksjer ofte stiger i etterkant av en en viktig nyhet, er det en signifikant tendens til at norske aksjer faktisk synker i etterkant av en viktig nyhet. Det er bare én forklaring på det: Nyheten er allerede diskontert på forhånd, det vil si at markedet hadde kjennskap til den.

Hørt den før?

Rykter driver opp kursen. Dette er intet mindre enn et sykdomstegn. Vi gjør oss nesten til latter blant de større børsene i Europa.

Faktum er at det i løpet av år 2000 bare ble oversendt fire saker fra Kredittilsynet til Økokrim for videre undersøkelse: Tre innsidesaker og én om kursmanipulasjon. Dette er saker hvor Kredittilsynet i utgangspunktet er rimelig komfortabel med bevisets stilling. Likevel er det bare én innsidesak som har endt med dom gjennom historien: Peppes-saken fra midten av 90-tallet der en porteføljeforvalter kjøpte aksjer i Peppes i forkant av oppkjøpstilbudet fra Narvesen.

Det er mulig jeg beveger meg på tynn is når jeg nå nedenfor beveger meg inn i jussens verden. Jeg er ikke noen jurist, bare en skarve økonom med interesse for børs og aksjehandel, men på meg virker det rimelig opplagt at Kredittilsynet og eventuelle påtalemyndigheter har en svært vanskelig jobb med å finne bevis for kursmanipulasjon.

Det kan bli vanskelig for Kredittilsynet og Økokrim å statuere et eksempel.

Et viktig prinsipp i norsk rettsvesen er at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Riktignok har Økokrim en hjemmel for vinningsavståelse, men den er ennå ikke brukt.

I NOU 1996:2 side 86 (forarbeidene til loven) står det følgende:

"Det kan være vanskelig å føre bevis i saker om kursmanipulasjon, da det i noen grad vil være nødvendig å gå inn på markedsaktørenes motiver og sannsynliggjøre at de enkelte transaksjoner inngår i en strategi som må anses urederlig......Uansett vil et uttrykkelig forbud kunne fange opp de klare tilfeller av kursmanipulasjon, og det må også antas at en slik bestemmelse vil ha preventiv effekt."

Preventiv effekt? Hvor ble det av den?

I forarbeidene står det videre at det må være snakk om en ordning som innebærer en avtale mellom flere som opptrer i en gruppe (såkalt "pooling", slik som i tilfelle "Per" beskrevet i en annen artikkel på digitoday i dag) for å koordinere kjøp og salg av verdipapirer. Dette er ikke en avtale i klassisk forstand, men for de som prøver "å kjøre" kursen via nyhetsmailer i illikvide aksjer, skulle dette bety at det er svært vanskelig å bevise kursmanipulasjon.

Sannsynligheten for at vi må vente i flere år til neste dom synes stor.

Til toppen