Mann styrer datamaskin med hjernen

En 53 år gammel amerikansk mann som er totalt lammet på grunn av slag, kan nå ved hjelp av et implantat i hjernen styre en datamaskin slik at han kan kommunisere med omverdenen. Kanskje dette etter hvert kan gjøre mus og tastatur avleggs for oss andre også?

Den amerikanske mannen, som kun er kjent som JR, har ifølge Electronic Telegraph fått operert inn et elektronisk implantat som er smeltet sammen med hjernecellene hans. Den umiddelbare nytten av et slikt implantat er å gi personer som er totalt lammet, muligheten til å uttrykke sine tanker eller kontrollere kunstige lemmer.

Ifølge Dr. Roy Bakay ved Emory-universitetet i Atlanta, Georgia, er dette første gangen man har gjort en slik tilkobling direkte til hjernen istedenfor til nerver i ryggraden eller i lemmene.

Bakay har utført to operasjoner hvor han har overtalt pasientenes hjerneceller til å vokse inn i implantatet Bakay har ledet utviklingen av. JR er altså ikke den første personen som har stilt seg frivillig til å få montert et implantat i hjernen. Den aller første frivillige var en kvinne som hadde en sykdom som ødela nervesystemet hennes. Hun fikk montert implantatet for 18 måneder siden, men har i ettertid dødd av sykdommen.

Forsøket med JR må anses som svært vellykket. Mannen er avhengig av respirator og kan ikke snakke. Han er likevel fullt bevisst og får med seg alt det som skjer rundt ham. En tid etter at han fikk operert inn implantatet kunne han kontrollere en markør på en dataskjerm og peke på forskjellige ikoner, noe som fikk datamaskinen til å uttale uttrykk som "Jeg er tørst".

Til Electronic Telegraph forteller Bakay at trikset er å lære pasienten å kontrollere styrken og mønsteret på de elektroniske impulsene som blir produsert i hjernen. Etter noe trening vil de kunne få markøren på skjermen til å flytte seg og stoppe på visse ikoner, skru av eller på lys og samvirke med miljøet ved hjelp av "viljen".

Bakay forteller videre at han håper at man vil kunne komme til et punkt hvor man kan koble nervesignalene til muskelstimulatorer i de lamme lemmene til pasienten slik at han eller hun kan bevege lemmene etter samme prinsipp som de bruker markøren på skjermen.

Selve implantatene er består av to hule glasskjegler som hver ikke er større enn spissen på en kulepenn. Hver kjegle inneholder en liten elektrode, samt en naturlig, menneskelig substans som skal oppfordre nervene til å gro. Substansen er tatt fra pasientens kne. Kjeglene ble så plasser i pasientens motor cortex, det område i hjernen som kontrollerer bevegelser. I løpet av flere måneder spredte hjernecellene seg inn i kjeglene og knyttet seg til elektrodene.

Når så brukeren lærer seg å tenke på den rette måten, kan han eller hun rutinemessige få elektrodene til å sende et signal til en liten mottaker- og senderenhet som er plassert rett på innsiden av kraniet. Denne videresender signalet til en forsterker som er plassert i en skyggelue og videresender signalet til datamaskinen etter å ha økt signalets styrke.

Uten å gå nærmere inn på hvor lang tid JR brukte på å lære seg å kontrollere systemet, forteller Bakay at det å bevege markøren ble helt naturlig for JR i løpet av kort tid. Han legger likevel til at det kan ta enda noen år før implantatet kan brukes til å gi mer komplekse kommandoer. Hittil har prosjektet vart i åtte år.

- Hvis de faktisk har gått inn i hjernen og plukket opp signaler ved hjelp av elektroder, så er dette noe svært nytt, sier professor Kevin Warwick, kybernetikkekspert ved Reading-universitetet i England, til Electronic Telegraph. Han forteller at et av de største hindrene mot å gjøre dette har vært det moralske dilemmaet ved å klusse med hjernen til et friskt menneske.

John Cavanagh, en forsker ved International Spinal Research Trust, sier at hvis disse implantatene kan utvikles, kan de være til enorm hjelp for mennesker med mange forskjellige sykdommer.

Ifølge Electronic Telegraph har prosjektet nå blitt gitt pengestøtte til å forsette forskningen med tre nye pasienter.

Til toppen