Markedet stemmer ikke for Microsoft

Selv etter kursnedgangen de siste ukene er Microsoft verdens tredje største selskap målt etter børsverdi. Vanlige markedsregler fungerer tydeligvis ikke, skriver Eirik Rossen i dagens kommentar.

I slutten av desember så listen over verdens fire største selskaper, målt etter børsverdi, slik ut. På toppen tronet General Electric, verdsatt til 242 milliarder dollar, med en årsomsetning på 78,5 milliarder dollar. På andre plass Coca-Cola, merkevareinnehaveren framfor noen, verdt 159 milliarder dollar med en omsetning på forholdsvis beskjedne 18,5 milliarder dollar. På tredje plass Microsoft, såvidt slått av Coca-Cola, verdt 158 milliarder dollar med en omsetning i året fram til juni 1997 på 11,4 milliarder dollar.

Microsoft slår fjerdeplassen med god margin. Oljegiganten Exxon er ifølge børsen verdt 152 milliarder dollar, mens årsomsetningen er ti ganger Microsofts, på 116,7 milliarder dollar.

Ingen etablert selskap viser større misforhold mellom børsverdi og årsomsetning. Ingen kan heller vise til bedre marginer: av en

kvartalsomsetning oppunder fire milliarder dollar, regnskapsføres rundt én milliard som overskudd - etter skatt. Trass i en aggressiv og ekspansiv oppkjøpspolitikk, rettet mot selskaper med spisskompetanse Microsoft mangler, eller med markedsnisjer programvaregiganten trenger for en mer allsidig og framtidsrettet portefølje. Og trass i avsetninger til forskning og utvikling på over en milliard dollar i året, etter eget utsagn.

I teorien skulle ikke vanlige markedsmekanismer tillate et selskap som Microsoft. Tall fra Dataquest viser at Microsofts andel av operativsystemmarkedet, målt etter antall omsatte enheter, på over 88 prosent. Apple har oppunder seks prosent. Resten er "andre".

Monopolstillingen er sterkere enn hva noen annen bransje har opplevd. Forklaringen på Microsofts sterke finansielle stilling synes derfor å være såre enkel. Selskapet utnytter sitt monopol til å håve inn ågerpriser. Fordi alle PC-leverandører stilles likt, spiller ikke dette noen rolle for konkurransen dem imellom, og det er kjøperne som betaler kalaset.

Høsten 1997 opplevde Microsoft at heiagjengen sluttet å dominere tribunene. Koalisjonen av Sun, Oracle, Netscape og IBM har stablet opp en alternativ modell for både forbrukere og yrkeslivet, og den tidligere så nære allierte Intel prøver å stå med en fot i hver leir. Søksmålet fra det amerikanske justisdepartementet og den skarpe kritikken fra forbrukeradvokat Ralph Nader har vekket motstanden til live, og gjort opinionen generelt skeptisk til Microsofts ekspansive planer og unike herredømme innen programvare.

I USA begynner engasjementet rundt Microsoft å bli både alvorlig og het. Et flora av egne nettsteder pisker opp stemningen og organiserer støttespillere til hver side i striden. "Stans forfølgelsen av Bill Gates!" heter det fra noen. "Boikott Microsoft" roper andre. Striden har fått ideologiske overtoner, og sekstitallets filosofer er på vei inn i diskusjonen. Særlig Microsoft-tilhengerne har vært flinke til å grave fram Ayn Rands synspunkter om "big business" som Amerikas undertrykte minoritet.

Frontene i denne nye borgerkrigen skiller alle grupper i samfunnet. Næringslivsteoretikere deles mellom de som vil ha mer, og de som vil ha mindre offentlig regulering. Forbrukere deles mellom de som er glade for det de oppfatter som rimelig og enkel ensretting, og de som savner å kunne velge. Databransjen er splittet mellom de som oppfatter Microsoft som en del av det daglige brødet, og de som møter Microsoft-veggen hver gang de prøver å markedsføre en alternativ kreativitet.

Til toppen