Markedet vet lite om Opticom

Gårsdagens avtale med Intel bringer Opticom et langt skritt videre, men det er fremdeles en svært usikker investering.

Intels avtale-fornyelse og utvidelse er svært hyggelig for Opticom. Kommer selskapet i mål, vil det gi et meget verdifullt tilskudd til både den norske IT-næringen, Oslo Børs og lommebøkene til en rekke personer.

Men fremdeles er Opticom-aksjen ikke en aksje for de sjenerte. For det er svært mye som ennå ikke er kjent. Opticom og Intel har selvfølgelig gode grunner til å holde tilbake endel informasjon. Selskapets meldinger er ofte svært korte og utformet i kryptiske setninger som er vanskelige å tolke.

En slik mangel på informasjon gir alltid en liten grobunn for mistanker om skjulte problemer, skjevfordeling av informasjon og spekulasjoner. Opticom-ledelsen bidrar ytterligere ved å forskjellsbehandle analytikere og investorer (bare 50 utvalgte får lov til å være med på emisjonen).

For hva vet markedet og hva vet man ikke? Usikkerhetslisten blir dessverre ganske lang. I tillegg til et uklart skille mellom Opticom og Thin Film Electronic, er også arbeidsdelingen med Intel vagt definert. Det viktigste er dog hva slags produkter Opticom lover å ha i salg om 18 måneder.

En del informasjon peker mot Flash-minne, en type minnekort man bruker i f.eks. MP3-spillere, lommedatamaskiner og digitale kamera som et alternativ til harddisker. Hva Opticoms kretser kan brukes til og dermed en mer realistisk spådom om markedspotensial, har selskapet aldri villet gi. Man sier bare "alt".

Det er slik privateide selskaper kan oppføre seg, men det holder ikke når du er et børsnotert selskap. Opticom påstår at de vil knuse alle dagens minneteknologier og være beskyttet mot enhver konkurranse gjennom sine patenter. Hvorfor kan da ikke selskapet fortelle litt mer?

En ny teknologi vil nesten alltid inneha både fordeler og ulemper i forhold til dagens teknologi. Alle teknologier og produkter har konkurrenter - uansett hva Opticom mener vil harddisker og silisium-basert minne være alternativer i overskuelig fremtid.

Det er forskjellene på dagens silisium-baserte minnekretser og Opticoms plastbaserte kretser som avgjør hva Opticoms teknologi kan brukes til og hva den egner seg dårligere til. Faktorene er blant annet varmeutvikling, strømforbruk, produksjonskostnader og bestandighet over tid.

Slike spørsmål nekter Opticom å svare på. Selskapets offentlige spørsmål og svar-sesjoner blir stort sett spørsmål og et standard-svar: "No comment".

En annen viktig faktor er patenter og rettssaker. Mange andre og langt større selskaper har forsket lenge på mye av det samme som Opticom. At selskapet har fått innvilget patenter er dessverre ikke noen forsikring for investorer. Vi har de senere årene dessverre sett at amerikanske og europeiske patentkontorer er ganske raske med å dele ut patenter og overlater mye arbeid til advokater og dommere.

De ærligste svarene får vi fra Intel. Prosessor-giganten sier at de ser på Opticom som lovende teknologi, men har ikke definert hva slags produkter man vil bruke teknologien til.

Intels pressetalsmann Chuck Mulloy sier til Dagens Næringsliv at det gjenstår mange hindre før produksjonen eventuelt kan settes i gang.

digi.no håper at Opticom kommer seg i mål, men det kan virke som eierne ønsker seg penger og oppmerksomhet før dette eventuelt skjer.

Til toppen