(Bilde: Marius Jørgenrud)
(Bilde: Marius Jørgenrud)
(Bilde: Marius Jørgenrud)
(Bilde: Marius Jørgenrud)
(Bilde: Marius Jørgenrud)

Digital agenda – St. Meld 27 (2015-2016)

Marsjordre for IT-samarbeid mellom stat og kommune

Regjeringen la fram sin nye IKT-politikk. Den blir godt mottatt.

Rett før helgen lanserte Høyre/Frp-regjeringen sin nye IT-politikk i form av stortingsmelding 27. Den bærer tittelen «Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet».

Bakteppet denne gang, tre år etter at den rødgrønne regjeringen la fram sin Digitale agenda, er som kjent preget av stigende arbeidsløshet, fallende produktivitet og lave oljepriser.

– Vi er ikke teknologer, og skal heller ikke være det. Dette er ikke en melding med en masse fancy nye prosjekter, men en melding hvor vi nedfeller viktige prinsipper, og viktige kjøreregler for digitaliseringen av offentlig sektor, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Gjennomføringskraften skal øke i offentlig sektor. Derfor er dette en marsjordre til ledere i stat og kommune om å få til bedre samhandling. Det er også en invitasjon til markedet og privat sektor om å finne løsningene som kan bidra til et mer digitalisert Norge, fortalte Sanner.

Han trakk fram fem hovedpunkter:

Brukeren i sentrum er at av prinsippene regjeringen legger opp til med sin nye IT-politikk, akkurat som foreslått av IKT-Norge. Bilde: unknown

1. Brukeren i sentrum. – Det er det sikkert flere enn meg som har sagt tidligere, men vi er ikke gode nok. Marsjordren er at det er rundt innbyggerne at tjenester skal bygges.

Her trakk Sanner fram noe etterlengtet. Man skal slippe å fylle ut offentlige skjema for å få noe du har rett til, det skal i større grad skjer av seg selv. Vekk fra prinsippet om å sette strøm på gammeldagse skjema, altså. Sanner og co. ønsker seg en mer automatisert saksbehandling, i hvert fall i tilfeller uten behov for skjønnsmessige vurderinger.

2. IKT som innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet. Det handler om å høste gevinst fra smartere bruk av IKT.

3. Styring av digital kompetanse og deltakelse på alle områder. – Mange er flinke til å bruke de digitale verktøyene, men vi må ha løsninger også for dem som ikke kan bruke dem. Den digitale kompetansen til ledelsen i offentlig sektor skal også styrkes.

4. Effektivisering. Økt gjennomføringskraft, lavere kostnader og høyere gevinst. Målet er å frigjøre flere ressurser gjennom en mer digitalisert offentlig sektor.

5. Tjenestene/systemene som utvikles skal ha innebygget personvern, men dette siste punktet hører også sammen med det første.

Markedsstyrt bredbåndsutvikling

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) lanserte samtidig den såkalte ekomplanen. Det hjelper ikke å ha all verdens kule «apper» for innbyggerne uten å ha nødvendig infrastruktur i bånn, sa han.

Her trakk statsråden fram hvor kjipt det er å være i områder med dårlig dekning, der man må ta til takke med en stusselig «e» i mobildisplayet, altså Edge-dekning.

– Målsetningen er at 90 prosent av befolkningen skal ha tilgang til minst 100 Mbit/s bredbånd innen 2020, sa Solvik-Olsen. Han understreket at markedsstyrt bredbåndsutbygging er det som erfaringsmessig gir de beste resultatene.

Det er halvparten av valgflesket regjeringspartner Venstre lanserte allerede i 2013, men som de senere måtte gå tilbake på.

Det blir best bredbånd med markedsstyrt utbygging, mener samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som likevel viderefører statsstøtten til bredbåndsutbygging i områder av liten kommersiell internesse. Årets pott der er på 126,5 millioner kroner. Bilde: unknown

Solvik-Olsen brukte mye av innlegget sitt på ren teknologioptimisme. Han formelig hyllet teknologiutviklingen, med alt fra selvkjørende biler til det faktum at Avinor jobber med å utvikle fjernstyrte flyrtårn.

Vi merket oss at telekombransjen er blitt pålagt å ha reservestrøm til basestasjoner som skal holde 2-4 timer, og at regjeringen er opptatt av å gjøre infrastrukturen enda tryggere, enda raskere.

I selve forslaget til ekomplan står det blant annet at regjeringen vurderer å regulere flere fiberaktører enn Telenor, for å unngå lokale monopoler. De lover imidlertid en grundig konsekvensvurdering før dette innføres, skriver vår søsterpublikasjon Inside Telecom.

Flere tenner

Sanners statssekretær og «IKT-alibi» Paul Chaffey (H) var leder for Abelia da de rødgrønne lanserte forrige stortingsmelding om digital agenda. Han fikk naturlig nok ekstra oppmerksomhet på fredag, ettersom han kritiserte den meldingen som tannløs i sin tid.

Men en del av tennene Chaffey etterlyste den gangen, er nå på plass, mente Sanner og viste blant annet til opprettelsen av Digitaliseringsrådet, medfinansieringsordningen (som har vist seg å gi en ekstrem avkastning, les hvordan 75 millioner kroner i offentlig IT-støtte yngler og medfører 3,8 milliarder kroner i sparte utgifter) og IT-direktoratets (Difi) satsing på økt digital kompetanse for ledere i offentlig sektor.

– Riktig retning, men tempoet må opp

Håkon Haugli som er administrerende direktør i Abelia liker tonene fra digital agenda, regjeringen staker ut riktig kurs mener han, men han etterlyser samtidig økt tempo.

– Norske offentlige tjenester ligger ikke lenger i forkant og vi risikerer å bli hektet av i teknologiutviklingen. Samtidig er Abelia spesielt glad for signalene om mer innovasjonssamarbeid med næringslivet, gir Haugli uttrykk for i en pressemelding.

En melding om digital agenda ble trykket opp i utallige papirutgaver. Det minner oss om at forvaltningen fortsatt har en vei å gå. Bilde: unknown

Haugli har fått med seg noe digi.no beregnet, nemlig en anslått avkastning på over 2000 prosent ved den nevnte medfinansieringsordningen, der staten kan spytte inn penger i små- og mellomstore IT-prosjekt som ellers ikke ville blitt noe av. Ordningen bør derfor utvides kraftig, mener han.

– Regjeringen bør bruke dette som et lokomotiv i digitaliseringen og trappe opp ordningen fra 75 til 500 millioner kroner, sier Abelia-toppen.

IKT-Norges adm.dir Heidi Austlid har også grunn til å være fornøyd med meldingen, der flere punkter er direkte løftet fra bransjeorganisasjonens innspill tidligere, blant annet poenget med å sette brukeren i sentrum.

Men også hun krever høyere tempo.

– Regjeringens nye IKT-politikk har gode prinsipper og analyser og beveger seg ytterligere fremover. Men vi har ikke nok endringsfart til å beholde digital konkurransekraft. Særlig offentlig sektor henger etter, sier Austlid i en pressemelding.

Utviklingen går videre, uavhengig av hva politikerne gjør

Alle trodde at Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon ville kommentere punktet om innebygget personvern, et av tilsynets hjertebarn, men da han reiste seg og stilte spørsmål kom han med noe helt annet.

Thon trakk fram et tankekors om hva helautomatiserte tjenester kan føre til. Er det en fare for at innbyggerne kan bli negativt påvirket, ville han vite.

– Gjør dette at man kan bli sløve?

Svaret fra Jan Tore Sanner var at han ikke tror vi blir mindre opptatt av personlig økonomi, selv om vi nå kan godkjennelse selvangivelsen på SMS.

– Utviklingen går videre uansett. Vi i offentlig sektor kan verken stoppe eller fremskynde den, sa moderniseringsministeren.

Fra kritiker av forrige digitalmelding til en av arkitektene av den nye. Statssekretær Paul Chaffey var som alle andre smørblid under presentasjonen av Digital Agenda på fredag. Bilde: unknown

Et hundretalls tilhørere, hvorav mange var byråkrater, fylte det rustikke rommet i andre etasje på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) i Oslo sentrum.

Så ble pressekonferansen også kalt miniseminar, den varte i bare én time, hvorpå de samme byråkratene og politikerne kunne avrunde uken med en sosial happening etterpå.

Statssekretær Paul Chaffey fikk avrunde den faglige delen. Der poengterte han at regjeringen har lyttet til innspill blant annet fra IKT-Norge, Abelia og Den norske Dataforening.

– Alle blir ikke fornøyde, men vi er fornøyd med måten prosessen har vært kjørt på. Så er det sånn at stortingsmeldingen skal opp for Stortinget for viderebehandling der. Dette setter imidlertid ingen sluttstrek, teknologien utvikler seg videre hele tiden. Vi skal dele dette opp i noen spor. Derfor er det viktig at også dere melder dere på og kommer med innspill til bidrag, slik at vi kan gjennomføre dette på en bra måte, sa Chaffey.

Til toppen