GCHQ brøt loven ved å ikke informere publikum om detaljene rundt sitt samarbeid med NSA, har retten bestemt. (Foto: Br. Ministry of Defence/Wikimedia commons)

Masseovervåkning kjent ulovlig

Men likevel lovlig, ifølge britisk rett.

Britiske GCHQ bedrev ulovlig overvåkning i samarbeid med NSA, ifølge en kjennelse fra IPT (via The Guardian), som er en instans som kun jobber med saker som angår overvåkning. IPT (Investigatory Powers Tribunal), med hemmelig adresse, er det eneste britiske organet som kan etterforske etterretningsorganisasjonene MI5, MI6 og GCHQ.

Fredagens kjennelse er den første siden IPT ble opprettet i år 2000 der en klage mot disse organisasjonene opprettholdes.

Klagene ble fremstått av flere menneskerettighetsorganisasjoner som hevder at GCHQ mottok data om britiske borgere fra NSA via Prism- og Upstream-samarbeidsavtalene, noe som ble gjort ulovlig. Det å motta data fra NSA og deres programmer for masseovervåkning forbigår britisk lovgivning, mener advokatene.

Ifølge kjennelsen ble det utført ulovlig overvåkning av uskyldige borgere mellom 2007 og 2014.

Kjennelsen feires av menneskerettighets-aktivister. Eric King, sjefen av Privacy International, sier at organisasjoner som NSA og GCHQ har oppført seg som om de var hevet over loven alt for lenge, og i løpet av et tiår har de utvekslet informasjon om millioner av borgere rundt hele verden.

– Verden står i gjeld til Edward Snowden, og dagens kjennelse rettferdiggjør hans handlinger, sier King.

Det er imidlertid mye jobb som gjenstår, sier aktivistene, og ønsker at det blir innført muligheter for å slette innsamlet data.

Et annet poeng er at IPT opprinnelig mente at informasjonsutvekslingen mellom NSA og GCHQ ikke brøt loven. Den ulovlige delen var at etterretningen ikke delte detaljene med offentliggheten før desember 2014. Nå som disse detaljene er offentlige, er selve programmet i henhold med loven.

Dermed er GCHQ også fornøyde: En talsmann for etterretningen sier at hoveddelen av deres avlyttings er kjent fullt lovlig, at GCHQs natur krever at en del av deres arbeid forblir hemmelig, og at de ønsker å jobbe mot at publikum skal bedre forstå deres oppgave i samfunnet.

Til toppen