Helge Onsum i Carat Inter-Media har svært lang fartstid i mediebransjen. Siden 1991 har han vært sjef for ett av de tre mediebyråene i den norske Carat-gruppen som formidler annonsekroner mellom norske medier og annonsører.
Nå spår han et godt år for de internettaktørene som er tilbake etter fjorårets utrenskning. Tallene for januar fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MiO), som blant andre Carat er medlem av, viser en nedgang for annonseomsetningen i totalmarkedet på 10,8 prosent fra januar i fjor til januar i år.
Internett som mediekanal er imidlertid i fremgang fra i fjor og øker med 18 prosent i januar 2002, skriver Kampanje.com.
I januar formidlet byråene nettreklame for 7,8 millioner kroner. Denne summen er likevel langt fra det totale antall annonsekroner som ble formidlet på Internett i perioden.
Mediebyråene er nemlig mellomaktører med ulik tyngde i de forskjellige mediekanalene, og Internett er kanskje den kanalen der mediebyråene formidler færrest kroner i forhold til totalomsetningen.
- Det stemmer det, det er ingen mediekanal hvor medierådgiverne har vært så lite involvert som på nettet, opplyser Onsum til digi.no.
- Det har vært veldig ujevn kvalitet på rådgiverne, og svært få har tatt nettet skikkelig på alvor, spesielt sett i perspektiv ett til to år tilbake.
Han tror ikke det automatisk vil komme en kjempevekst i andelen nettreklame som MiO-medlemmene formidler, men har likevel spådd at Internett som mediekanal kommer til å øke i 2002.
- Carat har gjort ganske omfattende prognoser for 2002 og spår en rimelig god oppgang for Internett totalt sett som mediekanal.
I fjor var også enkelte medierådgivere svært optimistiske basert på undersøkelser fra nettbransjen selv. Det gikk ikke akkurat som spådd.
Norsk nettannonsering spås rett til himmels
Helge Onsum mener det er i ferd med å skje en holdningsendring både blant annonsører og rådgivere/formidlere. Og blant nettaktørene selv.
- Det har vært en ganske kraftig sanering blant portaler, nettsteder og salgsselskaper. Den prosessen har vært positiv, de som er igjen på nettet er mer ressurssterke og står bedre rustet til å takle markedet, mener mediedirektøren.
I tillegg sier han det nå er større muligheter til å drive merkevareannonsering på Internett og refererer ikke minst til de store plakatene som har blitt standard inventar på alle de største norske nettstedene.
Annonsørene: - Diskuterer gjerne nettreklame
Superstor nettannonse solgte tegneserier for 200.000
Dagbladet.no kopierer mega-annonse
24 timers mega-annonse på VG.no
- Både vi som rådgivere og annonsørene blir nå flinkere til å utnytte mulighetene. Det har dessuten vært en kraftig nedgang når det gjelder nettannonsering som har vært nødt til å stabilisere seg i år, sier han og nevner utendørsreklame som mediekanalen ved siden av Internett Carat har mest tro på i år.
Ved siden av uprofesjonelle rådgivere, mener han også nettet som mediekanal har vært rammet av altfor mye cowboy-virksomhet blant nettaktørene selv. De har kunnet utnytte uerfarne annonsører. Annonsørene som har hatt ansvaret for nettet har dessuten ofte vært andre personer enn dem som har hatt ansvaret for mediemiksen og massekommunikasjon hos bedriftene, er Onsums påstand.
- Derfor har Internett delvis levd sitt eget liv.
Også for medieformidlerne er Internett blitt sett på som noe sært. De som jobber med det, har blitt plassert i egne avdelinger og i egne selskap.
- Jeg kan kun svare for Carats del. Grunnen til at vi organiserte det slik (en egen Interactive-avdeling, red.anm.), er at nettet er litt annerledes. Medierådgivere har generelt mange kanaler å forholde seg til, og Internett må de virkelig rydde plass til hodene sine, sier han og mener de måtte bruke mye ressurser og oppmerksomhet på dette fra begynnelsen. I forhold til den lave omsetningen i mediekanalen, kunne det dermed bli svært ressurskrevende.
Han tror organiseringen internt kommer til å forbli som i dag, men at det over tid vil skje en tilnærming til tradisjonelle medier.
- Det vil helt klart gå mot en integrasjon. Da blir det slik som i alle andre mediekanaler hvor nettstrategien blir en naturlig del av den totale mediestrategien, spår han.
