Medieeksperter gir godkjent karakter

I november feirer Nettavisen sitt ett års-jubileum som den første allmenne avisen på Internett. Medierådgivere på den kommersielle siden mener avisen har plassert seg solid i mediebildet, men vært dårlig til å markedsføre fortrinn på annonsesiden.

Internettansvarlig Harald Eide-Fredriksen i mediebyrået CIA Media Marketing synes Nettavisen er en av de bedre nettavisene, spesielt etter den siste relanseringen på forsommeren

- De satser friskt, fikk et nytt grafisk grensesnitt og utvidet bruk av interaktivitet på sidene sine. Avisen er en av dem vi absolutt vurderer når vi skal anbefale mediekanaler overfor kundene våre. Det er et kvalitetsmedium på linje med de andre og har også i enkelte tilfeller vært flinke til å ta i bruk multimediedelen, som for eksempel med live-dekning fra ski-VM, sier Eide-Fredriksen.

Han mener de slipper unna en del problemer som papirkonkurrentene sliter med.

- Profilen som ren onlineavis gjør at brukerne forventer de skal være oppdatert hele tiden. Den forventningen klarer avisen fint å oppfylle. Dessuten slipper Nettavisen å tenke på konkurransen fra eget papirprodukt, sier medierådgiveren og mener at annonsesalget har gått som forventet.

- Onlineavisen er verken bedre eller dårligere enn andre når det gjelder annonsering. Det er absolutt en stor treghet i nettmarkedet generelt. De store pengene uteblir foreløpig. Men neste år kan man regne med at Internett i større grad vil komme inn på annonsebudsjettene, ikke minst på grunn av annonseverktøy som NetGravity og sikre betalingsstandarder.

Han synes Nettavisen har vært veldig dårlig å annonsere i markedet at de var først ute med et nytt annonsestyringssystem som inkluderer skreddersøm av annonser overfor brukerne og et bra rapporteringssystem.

- SOL har vært flinke, mens Nettavisen har skuslet bort det forspranget de har hatt med NetGravity. Det finnes i det hele tatt veldig få aktører som er gode til å spre budskapet om at man her har et nytt medium hvor annonsørene må tenke nytt. Internett gir deg bedre kontroll til å styre annonsene inn mot målgrupper enn TV som det er nærliggende å sammenligne med. Dét er det ennå få som er klar over, sier han og tør ikke spå hvor stor bit av annonsekaken Nettavisen vil spise neste år.

- Nettavisen har mange oppslag, men få lesere i forhold til oppslagene. Vi kommuniserer, i likhet med Nettavisen, at man må få en oppslagsgaranti fra nettstedene om hvor mange brukere som får se annonsene. Dette for å unngå at heavybrukerne får se dem x-antall ganger, sier Eide-Fredriksen.

Rådgiver Erlend Wathne i Carat Inter-Media er enig med Eide-Fredriksen i at Nettavisen har vært svært dårlig til å markedsføre det nye annonsestyringssystemet sitt.

- De har ikke fått et komparativt fortrinn i markedet med dette systemet. Det var SOL som presenterte NetGravity først for oss. Nettavisen har utvist en defensiv holdning på dette området og nå forventes det at alle innholdsleverandører sitter med et slikt system, enten det heter NetGravity eller noe annet, sier Wathne som mener at slike systemer vil føre til at annonsørene vil ta nettannonsering mer alvorlig.

- Det generelle inntrykket av Nettavisen er positivt. Vi benytter dem i forhold til flere kunder. Vi har en god følelse når det gjelder det redaksjonelle produktets utvikling. Fra en annonsørs ståsted er de full på høyde med VG, Dagbladet og Aftenposten, mener han, men vil ikke spå så mye om hvordan utviklingen vil bli neste år:

- Vi har per i dag ikke grunnlag for å si noe om avisen vil innta en svakere eller sterkere posisjon i annonsemarkedet enn de har i dag, sier Wathne som mener Nettavisen, SOL og andre innholdsleverandører delvis har sviktet sin oppgave når det gjelder å ufarligjøre og avmystifisere Internett som annonsemedium:

- Man har foreløpig ikke snakket særlig om medieeffekt i forhold til nettet. Debatten rundt nettannonsering har foreløpig begrenset seg til fokus på kontaktpris, mens kvalitative elementer som for eksempel hvordan Internett best kan anvendes i kombinasjon med andre medier, hvordan vi kan bygge opp merkevarer på nettet eller hvilke forutsetninger som ligger til grunn for om en annonse skal oppnå en høy klikkprosent, kun i mindre grad er blitt diskutert.

- Det er i det hele tatt det mange personer med IT-bakgrunn som pusher et nytt medium og snakker et språk som mange annonsører ikke forstår. Her har vi imidlertid registrert en positiv endring den siste tiden, mener han.

Til toppen