Mediehus innrømmer stoffmisbruk

Hjemmet Mortensen innrømmer stoffmisbruk i saken mot frilanseren Lars Aarønæs. Likevel er det ikke inngått forlik i saken, etter at mediehuset la frilanserens artikler ut på Internett uten tillatelse.

- Prinsippet om at det må foreligge samtykke for at en journalists artikler skal kunne legges ut på Internett er vi enige om, sier Hjemmet Mortensens advokat Petter G. Nitter til digi.no.

Dermed har frilanseren Lars Aarønæs vunnet første omgang i striden som oppstod, etter at Hjemmet Mortensen-bladet Kampanje la ut hans artikler på Internett. Artiklene ble publisert uten at bladet hadde innhentet frilanserens tillatelse eller tilbudt ham honorar for bruken. Etter det digi.no erfarer, skal en del av artiklene ha blitt lagt ut etter at Aarønæs tok kontakt med bladet og gjort oppmerksom på sitt krav.

Hjemmet Mortensen har tidligere avvist forlik i saken, men etter at det i august ble tatt ut stevning mot forlaget, ser partene nå ut til å nærme seg hverandre.

- Vi er i utgangspunktet enige med motparten om prinsippet i denne saken. Tvisten går nå bare på en utmåling av erstatning, sier Norsk Journalistlags jurist August Ringvold, som representerer Aarønæs, til digi.no.

Han sier videre at partene for tiden utveksler prosessskrifter, men at saken neppe vil komme for retten før neste sommer, dersom det ikke inngås forlik. Begge parter sier imidlertid til digi.no at de er innstilt på å finne en løsning i saken før den tid. Også Aarønæs selv er innstilt på et forlik, selv om avstanden til mediehuset fremdeles er stor.

- De tilbudene de har kommet med til nå er nesten som fornærmelser å regne. Men jeg regner med at motparten kommer med et tilbud, for prinsipielt sett er det ikke tvil om at opphavsretten er min, sier han.

I en amerikansk rettsak mellom frilanseren Tasini og New York Times, avgjorde en amerikansk domstol nylig at forlagene har lov til å benytte innholdet i trykte utgivelser også i elektronisk form, uten å innhente en egen tillatelse for dette.

Både Aarønæs og begge juristene er imidlertid enige om at det samme prinsippet ikke holder i norsk rettspraksis.

- Der borte kjøper de deg med hud og hår. Det er stor forskjell på europeisk og amerikansk rettspraksis på dette området, så jeg tror ikke den avgjørelsen vil ha noen direkte relevans i min sak, sier Aarønæs.

* (se også innspill fra Hjemmet Mortensen under "beslektede artikler" til høyre i margen)

Til toppen