Men den nye økonomien var likevel ikke død

Den nye økonomien lever i beste velgående, men det er de etablerte bedriftene - og de som konvergerer på tvers av bransjegrenser, slik vi ser det i digitoday-indeksen (DTX) - som vil stå for de gjennomgripende endringene i vår økonomiske hverdag, kommenterer Arild Haraldsen.

Nedgangen i børsverdi på de nye dotcom-selskapene har fått enkelte til å mene at 'Den nye økonomien' likevel ikke var så ny, og at den nå i hvert fall definitivt er både død og begravet. Men faktum er at Internett og e-handel har endret økonomien, og at denne endringen vil bli både tydeligere og sterkere i årene fremover. Men det er ikke dotcom-selskapene som vil stå for denne utviklingen, men de etablerte bedriftene, og de bedriftene som konvergerer på tvers av bransjegrenser, slik vi ser det i digitodays DT-indeks.

Men hva er det som er så spesielt med Internett i forhold til tidligere tiders teknologiske innovasjoner (så som for eksempel elektristiteten), som også sterkt bidro til samfunnets økonomiske vekst?

Men først en presisering: det er ikke bare Internett og e-handel som er drivkraften i utviklingen av Den nye økonomien; også PC-er (som alminneliggjorde databruken og skapte kritisk masse for data-anvendelser) og mikro-prosessoren (som kraftig har bidratt til verdiøkningen i fysiske produkter som bilen, kjøleskapet og støvsugeren), har vært vel så viktige bidrag.

Så til resonnementene:

USA har det siste ti-året hatt en eventyrlig økonomisk vekst på 3,5 prosent årlig. 40 prosent av denne økonomiske vekst skyldes investeringer i IT. Uten investeringer i IT ville veksten i den amerikanske økonomien vært på fattigslige 1,5 prosent. Denne utviklingen vil fortsette. Analyser indikerer at veksten vil øke til cirka. 4 prosent. Det er vesentlig bedre enn under den industrielle revolusjon i Europa da økningen var 1,5 prosent, eller i begynnelsen av dette århundret (elektristiteten og bilen) da økningen var på omlag 2 prosent.

IT har altså hatt att større innvirkning på den totale økonomien enn tidligere teknologier. Hvorfor? Det er tre årsaker:

1. Prisfallet på IT har vært langt større - og over kortere tid - enn andre teknologier. Prisen på IT har falt gjennomsnttlig 35 prosent årlig siden 1970. Prisen på dampmaskiner falt til sammenligning bare 50 prosent fra 1790 til 1850. Jernbanen førte til at fraktkostnadene ble redusert med 40 prosent mellom 1870 og 1913, en årlig reduksjon på 3 prosent. Elektrisiteten falt i pris i gjennomsnitt 6 prosent per år fra 1890 til 1920.

2. Produktiviteten i IT-bransjen (de som produserer IT, software, telekommunikasjon, etc) har vært langt sterkere enn i andre teknologiske bransjer. IT-sektoren har hatt en produktivitetsvekst i gjennomsnitt på 24 prosent per år. Samtidig har IT-sektoren blitt verdens største; kombinasjonen av produktivitetsvekst og prisfall gjør at IT-sektoren uansett får stor betydning for verdiskapningen i samfunnet og veksten i brutto nasjonalprodukt.

3. IT har nådd kritisk masse hurtigere enn andre teknologier. USA og de nordiske landene har i dag nådd en 50 prosents markedspenetrasjon av IT. Elektristiteten brukte 90 år siden oppfinnelsen av elektromotoren på å oppnå en markedsdekning på 50 prosent innen produksjonsmaskiner, og 40 år etter at den første kraftstasjonen ble bygget. Til sammenligning har 50 prosent av befolkningen en datamaskin (PC) bare 50 år etter at datamaskinen ble oppfunnet, bare 30 år etter at mikroprosessoren ble oppfunnet, bare 30 år etter at Internett ble oppfunnet, men kun 7 år etter at Internett ble gjort kommersielt tilgjengelig og brukervennlig.

4. IT når langt flere av samfunnets og bedriftens områder enn noen annen teknologi. IT kan brukes til å effektivisere massefunksjoner i en bedrift så som fakturering, lønnsutbetalinger, etc; IT kan også brukes til å utvikle produkter og tjenester; IT kan brukes like godt i en produksjonsbedrift som i en serviceinstitusjon, i en finansbedrift, i offentlig forvaltning og i helsevesenet. Damp, elektristitet og jernbanen kan bare brukes på begrensede områder, hovedsakelig knyttet til produksjon og distribusjon i vareproduserende bransjer. IT og Internett har derfor mye større nedslagsfelt og muligheter for å øke produktiviteten i en bedrift.

5. IT gjør også markedene mer effektive. Internett medvirker til å gjøre bedriftenes kostnader, leveringsbetingelser, service, etc mer transparent for kjøper. Internett gjør det mulig for kjøper å finne lavest pris på et produkt, og bedrifter til å presse leverandører for priser. Det reduserer også transaksjonskostnadene og senker inngangbarrierene for nye aktører. IT endrer konkurransearenaen i retning av 'Det perfekte marked' hvor kjøper har full informasjon, hvor det finnes mange selgere og kjøpere, hvor det er lave transaksjonskostnader og ingen inngangsbarrierierer for etablering.

6. IT er et globalt fenomen. Det fjerner (fysiske og nasjonale) grenser for handel. IT bidrar til å utvikle den globale økonomi i form av global produksjon og globale finansmarkeder. I tillegg øker den også den globale konkurransen, og spredningen av ny teknologi og teknologiske løsninger.

7. IT øker også innovasjonen av nye produkter ved både å gjøre det billigere å utvikle nye produkter, og å distribuere disse produktene til et større marked.

Men hvorfor har ikke dette gitt seg utslag i produktivitetsstatistikkene til nå? Det er følgende grunner:

1. IT-utviklingen preges av en meget rask produktutvikling: nye modeller kommer lenge før de gamle er ubrukelige. Dette fører til stadig flere og hyppigere investeringer, før bedriftene klarer å realisere gevinster.

2. IT har hittil blitt brukt i bedrifter som opererer i konkurranseutsatte markeder, og som ønsker å produktdifferensiere seg i forhold til konkurrentene for å beholde markedsandeler. IT brukes i langt mindre utstrekning til å effektivisere produksjonsbedrifter.

3. IT-investeringene har primært skjedd innen servicesektoren hvor produktivitetsforbedringer er vanskelige å måle. Her måles som regel antall timer jobbet. Telekommunikasjon måles ved antall tellerskritt, ikke hva som formidles av informasjon via disse tellerskrittene; transportvirksomhet måles ut i fra antall kjørte kilometre: hvis teknologi viser raskere kjøreruter, blir produktivitetsøkningen negativ. Produktivitetsforbedringene kommer heller frem i form av bedret kundeservice, bedre produktkvalitet, lettere tilgang til produktene for kundene, etc.

Den offisielle statistikk tar derfor ikke hensyn til at produktivitetsøkningen kommer i form av nye og flere produkter, og/eller at servicegraden blir bedre. Samtidig er vi bare i starten på denne utviklingen.

IT og Internett vil fremover radikalt endre endre hvordan bedrifter vil konkurrere:

1. Konkurranse vil ikke lenger være basert på standardisert masseproduksjon som konkurrerer på pris, og dermed kostnader. - I et marked drevet av priskonkurranse, kommer - naturlig nok - jakten på lavere kostnader i produksjon og distribusjon i fokus. I et slikt marked vil jakten på stordriftsfordelene være et viktig hjelpemiddel til å senke kostnadene. Konkurransen vil komme på differensiering på produkter.

2. For å etablere en ny strategisk posisjon må bedriftene ikke bare differensiere produktene, men også samtidig evne å komme opp med stadig nye idèer til beste for sine kunder. - Kompetanse som skaper innovasjon av produkter og prosesser blir selve den økonomiske drivkraften. Innovasjonene skaper stadig nye investerings-muligheter.

3. Konkurransen vil ikke lenger være basert på stordriftsfordeler skapt av horisontalt integrerte bedrifter, men nettverksbaserte bedrifter som samarbeider vertikalt. - Samdrift i nettverk vil være den sentrale organisasjonsmessige struktur - ikke hierarkiske organisasjoner. Bedriftene vil definere sin kjernekompetanse - alt annet vil kunne utføres i form av samarbeid, allianser eller bli outsourcet. Denne utviklingen skaper en skog av nye bransjer og firmaer, alle med en minimum effektiv størrelse som ligger langt under den typiske størrelsen i et stordriftsbasert konsept. Dette åpner for at geografisk avsidesliggende småbedrifter kan være medspillere i internasjonale nettverk av leverandører.

4. Et større marked - det globale - vil bli en viktig drivkraft for at utviklingen mot spesialisering kan finne sted så raskt og i så stor grad. - Dette gjør det mulig for mindre bedrifter å oppnå de samme fordelene som større bedrifter - stordriftsfordeler (economies of scale) og tilgang til ressurser. På samme tid har små bedrifter ikke de samme ulempene som store bedrifter i form av manglende innovasjonsevne, og liten grad av omstillingsevne.

5. Sammen med den kunnskapsbaserte tjenestesektoren vil det også vokse opp en spesialisert kunnskapsindustri som deler av internasjonale næringsklynger - firmaer som samarbeider om samme kunde eller marked (nettverksøkonomi). Fornebusatsingen er bl.a. sprunget ut av denne tankegangen; nasjonale og internasjonale næringsklynger skaper spin-off effekter som det øvrige næringsliv nyter godt av.

6. Bedriftsøkonomien og samfunnsøkonomien vil derfor være helt avhengig av den kunnskapskapitalen som bedriften har og hvordan denne kan omformes til merverdi i produktutviklingen. Det ironiske er derfor at dess mer teknologi som anvendes dess viktigere blir den menneskelige kompetanse.

Tidligere tiders teknologi har i hovedsak forandret produksjonsprosessene: dampmaskinen flyttet produksjonen fra hjemmene til fabrikkene, jernbanen skapte massemarkedet, og elektrisiteten skapte samlebåndet. IT og Internett gjør alt dette. Men i tillegg skaper skapes nye organisasjonsstrukturer og nettverkssamarbeid, helt nye produkter, og større verdi til eksisterende produkter.

Dotcom-selskapene kan dø. Den Nye Økonomien gjør det ikke.

* * *

(Artikkelen er delvis basert på 2 foredrag forfatteren holdt i Siviløkonomforeningen sist høst. Et mer utførlig beskrivelse finnes i 2. utgaven av forfatterens bok "IT på norsk - strategisk bruk av IT", Universitetsforlaget 2001, hvor det også finnes en omfattende litteraturliste og kildeanvisning, red.anm.)"

Til toppen