Meyer og «Service Oriented Architecture» (SOA)

Offentlig forvaltning kan avgjøre om service-orientert arkitektur (SOA) får gjennomslag eller ei.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Service-orientert arkitektur (SOA) er det nyeste «buzzword» i IT-bransjen. Offentlig forvaltning kan her spille en avgjørende rolle i om dette får gjennomslag eller ei.

Gartner definerer SOA som et klient/server-konsept, men med «løse koblinger» mellom tjenestetilbyder og tjenestebruker, og med bruk av ulike typer brukergrensesnitt (steds- og teknologiuavhengig). Sentralt i teknologien er WDSL

(Web Services Description Language). Web services er derfor en kjerneteknologi i dette konseptet.

Dette er ikke bare en «hype» fra IT-bransjen. Men tvert om kanskje den viktigste teknologiske utvikling for tiden. Den største drivkraften for bruk av konseptet er offentlig sektor «world wide». Men her heter konseptet «interoperability framework»: Hvordan informasjon kan hentes frem fra ulike IT-systemer for å effektivisere og forbedre offentlige tjenestetilbudet overfor publikum/brukerne.

Det er tre drivere bak denne utviklingen.

  • Elektronisk samhandling mellom IT-systemer er en forutsetning for at offentlig forvaltning skal gi de tjenester og den kvalitet på tjenestene som forventes. Virkemiddelet er teknologi som bygger ned de organisatoriske og teknologiske ”siloer”.
  • Denne type teknologi – som i stor grad bygger på modularitet – vil også redusere risikoen ved igangsetting av store prosjekter.
  • Dette vil også gi press på IT-aktørene til å etablere de nødvendige standarder for den grunnleggende arkitektur innen dette området.

Det er i dag en markant utvikling i alle land om satsing på elektronisk samhandling gjennom såkalt «interoperability framework». Felles for de alle er at de tar utgangspunkt i utviklingen av e-tjenester for den enkelte innbygger. Det er altså den brukerorienterte og individtilpassede tilnærmingen til den enkelte borger som er fokus. Statsråds Meyers «Borgerportal» er derfor i godt selskap.

Danmark, Storbritannia og Canada er de ledende landene på dette området for tiden. De varierer imidlertid mellom hvor langt de går i anbefaling/pålegg av konkrete standarder, og hvorvidt man bruker pisk eller gulrot for å få etatene til å ta i bruk disse standardene.

Med visse forskjeller landene i mellom er målsetningen denne:

  • Alle personrettede tjenester til den enkelte borger skal gjøres tilgjengig via Internett og bruk av nettleser.
  • XML og XML-skjemaer innføres som felles datautvekslingsformat i statsadministrasjonen
  • Det etableres sentralt en katalog over standarder til bruk i statlige IT-prosjekter. Dette gjelder både datastandarder og tekniske standarder

Mange land kommer etter. Accenture offentliggjorde nettopp en oversikt over utviklingen globalt. Spesielt interessant er utviklingen i EU. De definerer her arkitekturen til å bestå av tre nivåer som har klar innbyrdes sammenheng:

  • Det tekniske nivået som omfatter standarder for datautveksling

  • Det semantiske nivået som omfatter definisjon, beskrivelse og standarder for metadata og verktøy for informasjonsmodellering

  • Det inter-organisatoriske nivået som omfatter standardisering/harmonisering av forretningsprosesser mellom enheter

Det er ingen tvil om at det er de to siste nivåene som vil være de mest krevende.

Dette arbeidet ivaretas innenfor EU av det såkalte IDABC-prosjektet (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Business and Citizens), som også har utarbeidet et forslag til hvilke standarder som bør inngå i SOA. Dette forslaget ble nylig sendt alle større IT-leverandører til uttalelse (se referanse nedenfor). Dette arbeidet er koordinert med tilsvarende tiltak innenfor privat sektor gjennom CEN/ISSS. Et felles opplegg vil bli presentert på EUs ministerkonferanse i februar 2006 da Østerrike vil ha formannskapet i EU. (Norge deltar aktivt i dette arbeidet gjennom NorStella).

EU-tiltaket er imidlertid meget ambisiøst. På et IDA-møte i Brussel i forrige uke fikk vi demonstrert tydelig hvor ambisiøst dette er. En saksbehandler i et EU-land skal for eksempel kunne beregne en persons pensjon uansett hvor mange land denne personen har arbeidet i. Det er derfor klart at teknisk interoperabilitet bare er et første skritt for å løse dette. Semantisk interoperabilitet med felles begrepsapparat er en langt større oppgave. Det er sannelig lenge før EU er et virkelig fellesskap.

Det er derfor en tilstrekkelig stor ambisjon å få dette til nasjonalt. Meyers Borgerportal og videreutviklingen av AltInn er i så henseende mer enn nok store prosjekter. Statsråd Meyer har etter et nylig besøk i Canada for å se nærmere på deres satsing på IT, sagt (noe spøkefullt) at Norge snart vil ligge foran Canada på dette området. Det får han i så fall anledning til å vise allerede i oktober i år: Da skal Norge ha en «showcase» om hvor flinke vi er på den årlige eGovernment-konferansen i Ottawa.

Uansett – det viktigste Meyer nå har gjort er å få etablert et Koordineringsorgan bestående av de mest sentrale etatslederne, et organ som nå virkelig samarbeider. Han har også fått regjeringens tilslutning til å utarbeide en rammeavtale som oppfordrer etatene til å bruke den nye portalen når sikkerhetsløsningen foreligger. Denne nye portalen – MinSide – vil utvikles og driftes av en privat aktør. Hvem det blir, får vi vite i mai. Brønnøysundregistrene har fått ansvaret for forvaltningen av den forretningsmessige avtale som da inngås – på samme måte som e-handelssekretariatet har ansvaret for «Den offentlige Markedsplassen» som IBX Norge drifter.

Meyer har derfor på ett år oppnådd langt mer enn alle andre «IT-ministre» gjennom de siste 10 til 15.

Utfordringen nå er å ikke skynde på denne utviklingen i en slik grad at en ikke får med seg fundamentet. Det viktigste er å bli enige om standardene i det nederste laget, nemlig meldingstjenestene. Gartner Group (Danmark) gir disse anbefalingene:

Innenfor modelleringsspråket anbefales UML (Unified Modelling Language) som i dag er meget utbredt hos flere systemleverandører. Disse anbefalingene er i tråd med internasjonal utvikling. Norske IT-ledere har også – gjennom en undersøkelse Dataforeningen har fått utført – sagt at de anser XML og web services som de to viktigste teknologiene i fremtiden.

«MinSide» vil bli dellansert til sommeren. Hvem som skal levere avgjøres som nevnt i mai. Men verken den delleveransen som kommer til sommeren, eller den som kommer ved årsskiftet, er slutten på prosessen. Den er knapt nok starten. Det som nå er viktig er snarest å få:

  • etablert et nasjonalt fagorgan som kan utarbeide og foreslå overfor Koordineringsorganet for eForvaltning som Moderniseringsdepartementet har nedsatt hvilke standarder som skal legges til grunn
  • etablert et IT-leverandørforum som kan presentere hvor langt og hvilke planer de har for å levere de standardene som er nødvendige for å realisere en service-orientert arkitektur.

På det siste punktet vil NorStella ta et initiativ i nærmeste fremtid. Dette initiativet vil omfatte langt flere enn de som nå i første rekke er «liebhabere» til å utvikle Meyers Borgerportal.

Nyttige lenker

Utviklingen innen EU vil finne på NorStellas webside. NorStella har også etablert et eget «Interoperabilitets»-forum som har til formål å være påvirker overfor offentlig forvaltning.

    Les også:

Til toppen